Konstantin 11. Palaiologos – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Konstantin 11. Palaiologos
Konstantin XI Palaiologos, Παλαιιλὸγος, Konstantin Dragases, Κωνσταντῖνος ΧΙ. Δραγσης, på engelsk skrevet Constantine
Født
8. februar 1405, Konstantinopel, Bysants (nå Istanbul, Tyrkia)
Død
29. mai 1453, Konstantinopel, Bysants (nå Istanbul, Tyrkia)
1400-talls miniatyr av keiseren.
Konstantin 11 Palaiologos var den siste keiser i Det bysantinske rike. Han tilhørte slekten Palaiologos og regjerte fra 1449 til 1453. Konstantin falt i kampen for å forsvare Konstantinopel mot den osmanske (tyrkiske) invasjonen i 1453.
Konstantin var den fjerde sønnen til Manuel 2 Palaiologos. Han ble utropt som keiser i 1449. Før det var han despot fra 1423. Han var delhersker på Peloponnes, med avbrudd, i perioden fra 1428 til 1448. Han hersket også ved Svartehavskysten fra 1425 til 1427 og var muligens hersker av Selymbria i 1443.
I 1428 ankom Konstantin Morea for å dele despotatet med sine brødre. Han gjennomførte flere vellykkede hærtokter, blant annet okkuperte han Patras i 1429. Mens hans bror Johannes 8 Palaiologos var ute på reise overtok Konstantin ledelsen av regjeringen, første gang da Johannes reiste til Ungarn fra 1423 til 1424, og andre gang da Johannes reiste til konsilet i Ferrara-Firenze fra 1437 til 1440. Konstantin førte kriger mot sine brødre, despotene Theodoros (Θεοδωρος) og Thomas (Θωμᾶς) om herredømmet på Peloponnes. I 1444 gjenreiste han Hexamillion-muren ved Korint, men denne ble på nytt ødelagt av osmanene i 1446. I 1449 ble han kåret til keiser i Mistra og tiltrådte i 1449 i Konstantinopel.
Han falt i kamp mot tyrkerne, da Mehmet 2 «Erobreren» inntok byen 29. mai 1453. Konstantin 11 etterlot seg ingen barn.