Peloponnes – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Peloponnes

gr. _Peloponnesos_tidligere Morea

Uttale

peloponnˈes

Etymologi

Pelops øy

Peloponnes er en halvøy i Hellas, skilt fra hoveddelen av landet ved Korintbukta og Korinteidet. Halvøya har et areal på 21 439 kvadratkilometer. Den største byen er Patra (Patrai).

Peloponnes er et fjelland, som geologisk utgjør en fortsettelse av Pindos, og som løper ut i fire halvøyer i sør og øst. Høyeste topp er Kyllíni (Kyllene), 2374 meter over havet i nord. Klima, vegetasjon og jordbruk er av middelhavstype. I fjellene drives ekstensivt beitebruk. Det dyrkes oliven, frukt og vindruer. Det meste av industrien er lokalisert til Patra. Det er en del badeturisme og turisttrafikk til Mykene, Olympia og andre historiske steder.

Fra 1200-tallet fvt. ble halvøya kalt Morea. Hovedlandskapene var Argolis, Akhaia, Ilía, Arkadia, Messenia og Lakonia. I forhistorisk tid var Argolis mest fremtredende, siden ble Lakonia (Sparta) halvøyas hovedmakt. I middelalderen utgjorde Peloponnes en tid fyrstedømmet Akhaia; på 1400-tallet gikk det over til tyrkerne.