Korsika – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Korsika
fransk _la Corse_italiensk Corsica
Uttale
kˈårsika
av fønikisk keren, ‘horn, forberg’
Fra Bonifacio ved sydspissen av Korsika.
Havna i Ajaccio, Korsikas hovedstad og største by.
Korsika er en øy i Middelhavet og en region i Frankrike. Øyas areal er på 8722 kvadratkilometer og har 343 700 innbyggere (2020). Hovedstad er Ajaccio.
Etter regionreformen som ble innført 1. januar 2018, er Korsika en «collectivité territoriale unique». Dette innebærer at øya har status både som region og departement. Korsika var tidligere en region som var delt i to departementer: Haute-Corse (4666 kvadratkilometer) med hovedstad i Bastia, og Corse-du-Sud (4014 kvadratkilometer) med hovedstad i Ajaccio.
Avstanden til det italienske fastlandet er 80 kilometer, fra Sardinia skilles øya av Bonifaciostredet, som på det smaleste er 12 kilometer.
Natur
Karakteristisk landsby i Korsikas fjellendte innland.
Øya består av forrevne fjellformasjoner, for det meste bygd opp av granitt av hercynsk opprinnelse. I nordøst finnes løse skifere fra trias, som er en fortsettelse av det apenninske system. Granittfjellene er ville og skilt av dype juv og daler, for en stor del iserodert, og i Monte Cinto når de en høyde av 2706 meter over havet. Vestkysten er høy og har mange odder og viker, men få naturlige havner. Østkysten er lav og jevn med strandsjøer.
Korsika har middelhavsklima, med meget milde vintrer i lavlandet. Årlig middeltemperatur er 17–18 °C, og nedbørmengden er rikelig, men med stor variasjon med høyden over havet. Både plante- og dyrelivet har middelhavslandenes alminnelige preg. De udyrkede områdene er kledd av maquis og tett buskskog av steineik. Øya har 40 pattedyrarter, blant annet muflon, hjort og villsvin. Fuglelivet er rikt med mange rovfugler, sangere og den endemiske korsikaspettmeisen. Et område (3500 km²) som utgjør 40 prosent av øya er vernet som Korsika naturpark.
Befolkning og språk
Fra Bastia, Korsikas nest største by.
Øya har tradisjonelt hatt stor utvandring til resten av Frankrike, og befolkningen preges av en høy gjennomsnittsalder. De to største byene (2019) er Ajaccio med 71 361 innbyggere og Bastia med 48 503 innbyggere.
Fransk er det offisielle språket på Korsika. Talespråket på Korsika har tradisjonelt vært korsikansk, en romansk språkvariant som har mye til felles med italiensk, nærmere bestemt toskansk. I middelalderen hadde Republikken Pisa kontroll over Korsika, noe som fikk stor betydning for talespråket på øya. Senere hadde Republikken Genova kontroll over Korsika, og det finnes også eksempler på språklig påvirkning fra Liguria. Etter at Korsika ble en del av Frankrike, ble fransk mer og mer utbredt også som talespråk. I nyere tid er fransk det viktigste språket, men mange korsikanere er tospråklige, og bruker både korsikansk og fransk i dagliglivet.
Historie
Napoleon Bonaparte ble født på Korsika. Utsnitt fra et maleri av Jean-Baptiste Isabey, Musée de Versailles, Paris.
Det finnes spor etter menneskelige bosettinger fra så tidlig som det tredje årtusen fvt. på Korsika. Den nedtegnede historien til øya kan dateres til rundt 560 fvt. med ankomsten av grekere fra Fokaia i Lilleasia, Foça i dagens Tyrkia. De grunnla byen Aléria vest på øya. Øya har gjennom historien vært gjenstand for en rekke invasjoner og militære ekspansjoner, blant annet av romere, vandaler, langobarder og arabere.
Ajaccio vest på Korsika er fødebyen til den franske keiseren Napoleon 1. Bonaparte. Samme år som han ble født, 1769, ble Korsika underlagt Frankrike. Siden den gang, med unntak av britisk invasjon i perioden 1794–1796 og italiensk-tysk okkupasjon under andre verdenskrig (1942–1943), har området tilhørt Frankrike.
Korsikanske nasjonalister, med separatistbevegelsen FNLC (Nasjonal front for frigjøringen av Korsika) i spissen, har lenge agitert for løsrivelse fra Frankrike. Konflikten har tidvis vært preget av voldelige aksjoner eller ødeleggelse av eiendom tilhørende folk fra Fastlands-Frankrike. 28. september 2023 uttalte den franske presidenten Emmanuel Macron at han var åpen for økt selvstyre for Korsika innenfor rammen av den franske staten.
Næringsliv og turisme
Bare kystlandet på øya er oppdyrket. Det produseres sydfrukter, geitost, oliven, vin og litt hvete, og langs fjellskråningene vokser korkeik. Over cirka 600 meter vokser kastanje og bøk. I alt er under 25 prosent av arealet skog og 2 prosent jordbruksareal. I det indre landområdet drives saue- og geiteavl. Turismen er mange steder den viktigste inntektskilden, spesielt i kystbyene, og Korsika har både fly- og båtforbindelse med Fastlands-Frankrike og med Italia. Industrien begrenser seg til en beskjeden foredling av jordbruks- og skogsprodukter.
Rundt tre millioner turister besøker Korsika årlig. Mer enn halvparten av turistene ankommer i løpet av sommermånedene. Øya er kjent som et yndet turistmål med sine mange sandstrender og vakre kontraster med klipper, fjell og daler.
Fra sommeren 2022 ble det, av miljøhensyn, innført begrensninger i antall turister som kan besøke øygruppen Lavezzi, Restonicadalen og fjellområdet Aiguilles de Bavella. Det er også vurdert å innføre restriksjoner på antall besøkende ved flere turistattraksjoner, blant annet den 180 kilometer lange fjellvandrerstien GR20 som går diagonalt over øya.