Leif Ove Andsnes – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Leif Ove Andsnes

Født

7. april 1970, Karmøy

Virke

Pianist

Leif Ove Andsnes

Leif Ove Andsnes er en norsk pianist. Han er en av Norges mest profilerte instrumentalister innenfor klassisk musikk på 2000-tallet, både nasjonalt og internasjonalt. Med sine elleve Spellemannpriser er han den artisten som har mottatt denne prisen flest ganger.

Utdannelse og karriere

Andsnes fikk sin første klaverundervisning hos foreldrene, og senere ved daværende Karmøy Musikkskole, der han hadde Laila Unni Laurendz Pedersen og Terje Mathisen som lærere. I 1985 møtte han den tsjekkiske pianisten Jiri Hlinka, og året etter begynte han på på Bergen Musikkonservatorium, som i dag er en del av Griegakademiet. Gjennom Hlinkas undervisning stiftet Andsnes bekjentskap med den russiske klaverskolen, med pianister som Emil Gilels og Sviatoslav Richter. Særlig Richters evne til å gi inntrykk av at hans tolkning er den eneste riktige, gjorde inntrykk. Sånn skal dette stykket spilles, lærte Andsnes av Richter.

I 1986 debuterte Andsnes i Oslo etter tre forberedende konserter i Bergen, Stavanger og på Karmøy. I 1988 fant orkesterdebuten sted med Stavanger Symfoniorkester i Sergej Prokofjevs tredje klaverkonsert. Samme år fikk han andreplass i den internasjonale Eurovisjonskonkurransen for unge musikere i Amsterdam (Nederland), også med Prokofjev. Men det var fremførelsen av Edvard Griegs a-mollkonsert under Festspillene i Bergen samme år som sørget for det store gjennombruddet. Konserten, med den yngste solisten i a-mollkonserten i Bergen fram til da, ble også direktesendt på NRK TV, noe som ikke akkurat gjorde begivenheten mindre.

I 1990 spilte han sammen med Cleveland Symphony Orchestra (USA) under ledelse av Neeme Järvi. To år senere inviterte Järvi ham til Berlinfilharmonien (Tyskland). Järvi er en dirigent Andsnes setter høyt. En annen er Mariss Jansons, som tok ham med til Festspillene i Edinburgh (Skottland) allerede i 1989. Senere har de samarbeidet flere ganger, blant annet i en feiret innspilling av Edvard Griegs og Robert Schumanns klaverkonserter med Berlinfilharmonien.

Andsnes har etter hvert spilt med alle de ledende orkestrene og dirigentene, og han har turnert verden rundt. Han har spilt flere ganger på de prestisjetunge Promenadekonsertene i London (Storbritannia), og han var den yngste kunstneren som fikk opptre i Carnegie Hall's Perspectives series i New York i sesongen 2004–2005.

Etter hvert har han også begynt å lede oppføringer av klaverkonserter fra pianokrakken. Det begynte med Mozart og Joseph Haydn sammen med Det Norske Kammerorkester, og senere med Mahler Chamber Orchestra i alle Beethovens fem klaverkonserter i tillegg til hans Korfantasi. Disse konsertene var ledd i The Beethoven Journey, en turné som ble gjennomført i årene 2012 til 2014. I 2021 kom han med utgivelsen Mozart Momentum 1785, der han fremfører klaverkonserter, verk for klaversolo og kammermusikk med klaver som Mozart komponerte i dette året. I 2022 fulgte han opp med tilsvarende verktyper i Mozart Momentum 1786. På disse to utgivelsene dirigerer han også Mahler Chamber Orchestra.

Andsnes føyer seg dermed inn i rekken av dirigerende pianister som Vladimir Ashkenazy, Daniel Barenboim, Murray Perahia og Krystian Zimerman. Han vektlegger det enkle poenget at når han sitter midt i orkesteret, er han også midt i det musikalske dramaet der han som solist både spiller med og mot orkesteret, noe som jo konsertformen legger opp til.

Siden 2001 har han vært tilknyttet klaverprodusenten Steinway som Steinway Artist.

Formidling og kommunikasjon

Spellemannprisen 1994

Andsnes er også en ivrig kammermusiker, ut fra sin forståelse av at musikk først og fremst handler om kommunikasjon, det vil si å gjøre musikken felles. Og denne evnen til å iverksette et fellesskap skjer tydeligst innenfor kammermusikken. Det at han også har akkompagnert sangere som Ian Bostridge, Matthias Goerne og Lise Davidsen føyer seg inn i hans forståelse av dette mer personlige formatet. Engasjementet for kammermusikken, og for formidlingen av klassisk musikk generelt, vises også ved at han var kunstnerisk leder, sammen med Lars Andreas Tomter, for Risør Kammermusikkfest fra 1992 til 2010. I 2016 grunnla Andsnes Rosendal Kammermusikkfestival ut fra den samme ideen om fellesskap.

Andsnes er bekymret for den klassiske musikkens fremtid. Det er derfor han er tydelig i offentligheten som musikkformidler, også ved å snakke om klassiske verker og komponister, blant annet i NRK. Han ønsker å trekke folk inn i denne musikken, selvsagt først og fremst ved å spille den, men også ved å fortelle om den.

Repertoar

Andsnes har et bredt repertoar, men vektlegger klassisistiske og romantiske komponister som Beethoven, Mozart, Haydn, Rachmaninov, Schubert, Chopin, Schumann og Grieg. Han vil åpenbart sette sitt preg på klassikerne. Samtidig ønsker han å fremføre musikk som ikke spilles så ofte. Derfor spiller han også klavermusikken til Jean Sibelius, Bent Sørensen, Witold Lutoslawski, Marc-André Dalbavie og Ketil Hvoslef, der flere av verkene er skrevet til Andsnes. Han har dessuten utvidet sitt repertoar ved å samarbeide med jazzsaksofonisten og komponisten Marius Neset, som har komponert musikk for Andsnes i tillegg til medmusikere. Andsnes går her inn i en sjanger der improvisasjon er en viktig del av musiseringen. Men Andsnes improviserer ikke. Han spiller notene Neset har skrevet. Han er fremdeles tolker av et notebilde. Han er ingen improviserende jazzpianist.

Dette repertoaret er godt dokumentert gjennom mange innspillinger. Andsnes signerte kontrakt med Virgin i 1989, senere med EMI, og så Sony i 2011. Betydningen av disse innspillingene ble dokumentert ved at han ble valgt inn i Gramophone Hall of Fame i 2013, der verdens eldste tidsskrift for anmeldelser av klassisk musikk årlig trekker frem utøvere som har bidratt til den klassiske plateindustrien med tolkninger av høy kunstnerisk verdi.

Musikalsk stil

Andsnes' tolkninger søker alltid kjernen i musikken via en middelvei, både når det gjelder tolkninger og sceneopptredener. Han er opptatt av at tolkningene ikke må være for personlige i den forstand at han ikke vil «stille seg i veien for verkene». Derfor er han trofast mot notebildet og er opptatt av å finne balansen mellom det å fremstille seg selv som utøver og det å fremstille verket. Dette spenningsforholdet mellom utøver og verk er da også et av den klassiske tolkerens største dilemmaer fordi ingen fasit foreligger. Det er også på grunn av denne balanserte tilnærmingen at han ikke er interessert i mer showpregede opptredener der sceneeffekter som fargerik lyssetting og røyklegging av scenen tar bort oppmerksomheten fra musikken som spilles.

Denne holdningen til verkene, der formidlingen av musikken er viktigere enn Andsnes selv som virtuos pianist, har gjort ham til en musiker som alltid gir inntrykk av at «sånn skal dette stykket spilles». Hans håp er at musikken kan bli et klingende symbol for lytterne. Hva musikken symboliserer, sier han ingenting om. Det er opp til lytterne. Han vil ikke pådytte lytterne en mening om hva musikken handler om. Andsnes' tolkningsstrategi er å gi dem som lytter en mulighet til å gå inn i verkene og bestemme selv hva de får ut av det de hører. Andsnes, både som utøver og språklig formidler av musikk, skal ikke bestemme det.

Sentrale utgivelser

Utmerkelser (Utvalg)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer