Leo 1. den store – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Leo 1. den store

Død

10. november 461, Roma

Leo 1. den store, italiensk geistlig som var pave fra 440 til 461, senere helgen.

Leo den store er en av pavestolens viktigste skikkelser. Han forsvarte den kirkelige rettroenhet i den kristologiske strid og opptrådte mot manikeere, pelagianere og monofysitter. Han hevdet den romerske (katolske) biskopens maktstilling overfor Bysants. Da Attila stormet frem mot Roma i 452, reiste Leo ham i møte og fikk ham til å vende om, og i 455 fikk han vandalene til å unnlate å brenne byen; de nøyde seg med å plyndre den.

I 1754 ble Leo utnevnt til doctor ecclesiae. Han minnedag i den romersk-katolske kirke er 10. november, i den ortodokse kirke 18. februar.