Attila – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Attila
hunernes konge
Død
453
Det finnes ingen samtidige bilder av Attila. Alessandro Algardis: Pave Leo 1 fordriver Attila fra Roma, 1646, fra Peterskirken i Roma, regnes som et hovedverk i høybarokken. Attila til høyre.
Attila var hersker over hunerne på 400-tallet evt. Han og broren Bleda etterfulgte sin onkel Rua som konger i 435. Brødrene styrte sammen til Bleda døde rundt 445. Attila hersket deretter alene i et rike som strakte seg fra nordsiden av Kaukasus til Rhinen og fra Østersjøen til Balkan, med sentrum på de store slettene mellom Donau og Tisza, i dagens Ungarn. Riket var en løs statlig organisasjon som omfattet en rekke folk med forskjellig etnisk bakgrunn.
I 441 brøt Attila og broren en fredsavtale med Romerriket. Etter å ha herjet på Balkan beleiret hunerne Konstantinopel i 443, og den østromerske keiseren Theodosius 2. måtte betale Attila for å trekke seg tilbake. Etter flere år med vekslende krigstokt og fredsavtaler på Balkan vendte hunerne oppmerksomheten vestover. En stor hær gikk inn i Gallia, men ble stanset i slaget på De katalauniske marker (ved Châlons-sur-Marne i Frankrike) av romerne under Aëtius og deres forbundsfeller vestgoterne i 451.
Året etter herjet Attila i Nord-Italia og nærmet seg Roma, men dro plutselig nordover igjen uten å angripe byen. Etter tradisjonen skal dette ha skjedd etter et møte mellom Atilla og pave Leo I, men moderne historikere har også pekt på at det var vanskelig for hunerne å forsyne rytterhærene sine i Italia, fordi dette området hadde opplevd uår flere år på rad.
Attila døde av indre blødninger i 453, under bryllupet med den germanske fyrstedatteren Ildico (Hildegunde) i Pannonia. Etter Attilas død gikk hunerriket i oppløsning.
Omtale i ettertiden
De viktigste kildene til Atillas liv er nedtegnelsene til den bysantinske sendemannen Priskos, som besøkte Atillas hoff, og den gotiske historikeren Jordanes. Beretningen om den veldige erobreren – «Guds svøpe», som han ble kalt av kristne – levde lenge på folkemunne.
Attila satte tydelige spor i nordiske og tyske sagn, hvor han kalles Atle eller Etzel. Det har vært mye diskutert om deler av Sør-Skandinavia var innlemmet i det huniske riket, men kildematerialet gir ikke grunnlag for å si noe sikkert om dette.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Maas, M. (2014). The Cambridge companion to the Age of Attila. Cambridge University Press.