Lesia Ukrainka – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Lesia Ukrainka

pseudonym for Larysa Petrivna Kosatsj-Kvitka (ukrainsk Лариса Петрівна Косач-Квітка). Alternativ stavemåte: Lesia Ukrajinka.

Uttale

ukraˈinka

Født

25. februar 1871, Novohrad-Volynskyj, Volynia, Det russiske imperiet

Død

1. august 1913, Surami, Georgia, Det russiske imperiet

Lesia Ukrainka var en ukrainsk forfatter. Hun bidro til å fornye ukrainsk litteratur, og var aktiv i illegalt politisk arbeid som sosialist og ukrainsk patriot.

Lesia Kosatsj-Kvitka var født inn i en innflytelsesrik ukrainsk familie. Hennes mor var forfatter og forlegger, og selv begynte Lesia Ukrainka å skrive poesi allerede i barndomsårene. Hun tok pseudonymet Ukrainka fordi det var forbudt å publisere tektster på ukrainsk i Det russiske imperiet på den tiden.

Hun var en aktiv forkjemper for ukrainsk uavhengighet og kjempet aktivt mot det russiske tsardømmet. I 1902 oversatte hun det kommunistiske manifest til ukrainsk.

Ukrainkas litteratur er preget av patriotisme og frihetslengsel på vegne av den ukrainske nasjonen. Hun utgav først en rekke diktsamlinger, blant annet På sangens vinger (1893), Tanker og drømmer (1899), Gjenklanger (1902) og episke dikt, for eksempel Et gammelt eventyr (1896).

Fra 1890-årene utgav hun flere versdramaer med motiver fra eventyrenes, oldtidens og jødenes historie, med klare allusjoner til ukrainsk samtid, blant annet Den blå rose (1898), Det babylonske fangenskap (1908) og Sangen om skogen (1912). Disse regnes som den viktigste delen av forfatterskapet og betydde en fornyelse av ukrainsk dramatikk.