Ludvig Rosenkrantz – embetsmann og godseier (original) (raw)

Faktaboks

Ludvig Rosenkrantz

baron Ludvig Holgerssøn Rosenkrantz til Rosendal

Født

18. april 1628, Odense, Danmark

Død

23. august 1685, Kristiansand

Virke

Danskfødt adelsmann, embetsmann og godseier

Familie

Foreldre: Oberst Holger Frederiksen Rosenkrantz (1599–1634) og Justine Ursula Lowich.

Gift 1) 1657 el. 1658 med Karen Mowat (død 1675), datter av godseier, admiral Axel Mowat til Hovland (1592–1661) og Karen Knudsdatter Bildt (død 1662); 2) 21.5.1679 i København med dronning Charlotte Amalies kammerjomfru, senere hoffmesterinne Clara Catharina von Stockhausen (død 1689), datter av Hans Friederich von Stockhausen til Frentelnburg og Anna von der Lippe.

Sønnesønns sønnesønn av Otte Holgersen Rosenkrantz (død 1525); far til Axel baron Rosenkrantz (1670–1723); fars firmenning til Niels Rosenkrantz (1757–1824) og Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838).

Ludvig Rosenkrantz

Ludvig Rosenkrantz var en dansk-norsk godseier. Han kom til Norge som en forgjeldet dansk adelsmann, hvor han i 1658 ble gift med Karen Mowat. Mowat var enearving til et stort jordegods på Vestlandet, som blant annet omfattet setegårdene Hatteberg, Mæl og Seim i Kvinnherad. I 1678 ble dette godset opphøyet til baroni, og Rosenkrantz ble landets første baron i nyere tid. Baroniet Rosendal er det eneste baroniet som har eksistert i Norge.

Rosenkrantz var amtmann i Stavanger og generalkrigskommissær for Norge fra 1673. Fra 1684 var han stiftamtmann i Kristiansand.

Bakgrunn og slekt

Rosenkrantz tilhørte Boller-linjen av den vidt forgrente Rosenkrantz-slekten. Farfaren Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571–1602) huskes i dag blant annet fordi hans englandsopphold i 1592 sammen med en annen dansk adelsmann, Knud Gyldenstierne, gav William Shakespeare ideen til rollefigurene Rosencrantz og Guildenstern i Hamlet. Frederik Rosenkrantz var en tid forlenet med Giske på Sunnmøre, men ble dømt til landsforvisning etter et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til dronning Anna Cathrines kammerjomfru Rigborg Brockenhuus. Deres sønn Holger Rosenkrantz var i hollandsk krigstjeneste under trettiårskrigen og ble tatt til fange. Han ble løskjøpt av moren i 1627. Holger Rosenkrantz ble gift i Nederland og hadde der en herregård der sønnene ble født og vokste opp. Selv døde han da sønnen Ludvig Rosenkrantz var bare seks år gammel.

Ludvig Rosenkrantz gikk, som sin bror, trolig på militærakademi i Nederland, men er nevnt som fenrik på Akershus slott i 1649. I 1658 ble han utnevnt til krigskommissær over det nordafjelske Norge. Samme år ledet han kampen for å gjenvinne Trondheim, som Danmark-Norge hadde måttet avstå etter Krabbekrigen, fra svenskene. Men militære og administrative suksessen med det store oppdraget var trolig med gi han en status som også åpnet for sosial og økonomisk avansement.

Ekteskap og eiendom

Rosendal portal

I årene 1661–1665 lot Rosenkrantz bygge et herresete som han ut fra slektsnavnet døpte Rosendal. Bygningen står fortsatt nokså uforandret i det ytre. Over porten satte han sitt valgspråk «Melius mori in libertate quam vivere in servitute» (’Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom’).

Ludvig Rosenkrantz vant den unge Karen Mowats hjerte, og de ble trolig gift i 1658. Karen var en av Norges rikeste arvinger. Gjennom henne kom det enorme jordegodset til svigerforeldrene Axel Mowat og Karen Bildt på hans hender i 1661 og 1662. I Karens farsarv inngikk det gamle herresetet Hatteberg i Kvinnherad. Her lot han og ektefellen Karen Mowat i årene 1662–1667 bygge et herresete som i alle fall fra 1675 ble kalt Rosendal. Bygningen, en herregård i sten i to etasjer, står fortsatt nokså uforandret i det ytre. Over porten satte han sitt valgspråk «Melius mori in libertate quam vivere in servitute» (’Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom’).

På begynnelsen av 1660-tallet forsøkte Ludvig Rosenkrantz å bytte sitt norske embete med et dansk, og planlagte å selge det norske jordegodset for å kjøpe et tilsvarende i Danmark. Samtidig presset Karen Mowat på for at de skulle satse på en fremtid på Vestlandet, og nekte å flytte med barna etter ektemannen til Danmark. Hun fikk det som hun ville, og fra 1665 satset Ludvig Rosenkrantz på en karriere i Norge, og på å utvide og utvikle jordegodset på Vestlandet.

Karen Mowat hadde en erfaring med godsdrift som Ludvig Rosenkrantz manglet, og fram til sin død i 1675 var hun med å legge premissene for utviklingen og driften av jordegodset deres. Til tross for sine store jordeiendommer og inntektene av sine høye stillinger døde han likevel som en forgjeldet mann, på grunn av en uheldig ekteskapskontrakt med hans andre ektefelle, Clara Catharina von Stockhausen. 14. januar 1678 ble Rosenkrantz’ jordegods i Kvinnherad, med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mæl og Seim, opphøyd til friherreskap eller baroni, Norges første og eneste i moderne tid.

Stillinger

Ludvig Rosenkrantz ble i 1673 utnevnt til generalkrigskommissær i Norge og til assessor i Overhoffretten, Norges høyeste domstol. Samme år ble han også utnevnt til amtmann i Stavanger, og i 1680 til stiftamtmann der. I 1684 erstattet Christiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der året etter. Samtidig fikk han Lister og Mandal amt i stedet for Stavanger amt. Han ser ut til å ha nytt stor tillit for sin lojalitet mot kongehuset og sin korrekte embetsførsel. I 1679 ble han geheimeråd, og i 1684 fikk han Dannebrogordenen.

Arvinger

I ekteskapet med Karen Mowat hadde Rosenkrantz fem sønner og fire døtre. En av døtrene var Justine Cathrine Rosenkrantz (1659–1746), som var kammerjomfru hos Christian 5.s dronning Charlotte Amalie. Hun prøvde å forgifte en yngre hoffdame hos dronningen, Anna Emilie von Dalwig, og ble dømt til døden i 1699, men ble benådet av kongen til livsvarig fengsel. Hun døde i Rønne på Bornholm. Baroniet gikk i arv i tur og orden til de fire sønnene som vokste opp. Den siste, Axel Rosenkrantz, døde barnløs i 1723, og baroniet gikk over til kronen.

Avbildninger

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer