Lykia – Store norske leksikon (original) (raw)

Lykia var et landskap i det sørvestlige Lilleasia, som vesentlig består av fjelland. Det var i antikken bebodd av lykierne, som hovedsakelig hadde slått seg ned langs elvedalene. Deres opprinnelse er usikker.

Lykia holdt seg uavhengig av Lydia, men ble etter 546 fvt. undertvunget av Kyros. Senere stod det under perserkrigene på gresk side og kom siden under Egypt og Syria. I 167–43 fvt. var det uavhengig under romersk vern og ble i 43 innlemmet i Romerriket.

Lykia hadde en egenartet kultur, og er særlig kjent for sine arkitektonisk interessante gravkamre, se Xanthos.