Mahatma Gandhi – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Mahatma Gandhi

Mohandas Karamchand Gandhi

Født

2. oktober 1869, Porbandar, India

Død

30. januar 1948, New Delhi, India

Mahatma Gandhi

Mahatma Gandhi (1869–1948) var en indisk folkeleder. Som leder av uavhengighetsbevegelsen ble han flere ganger fengslet etter konflikter med britiske myndigheter. Han forsøkte å hindre delingen av India i en muslimsk og en hinduistisk stat. Gandhi kjempet for å få India og Pakistan til å ordne sine tvister i minnelighet, blant annet med faste som politisk middel. Han ble i 1948 myrdet av en fanatisk hindu-nasjonalist.

Mahatma Gandhi

Mahatma Gandhi under den såkalte Round Table Conference (rundebordskonferansen). Dette var en serie møter som ble holdt i London i årene 1930–1932 for å fastlegge den fremtidige grunnloven for India. Ved siden av Gandhi sitter Lord Sankey, som ledet dette møtet.

Mahatma Gandhi var en indisk politiker. Han ledet den indiske nasjonalistbevegelsen mot det britiske styret i India. Han ble internasjonalt anerkjent for sin doktrine om ikkevold som middel i politisk og sosial kamp.

Gandhi ble betraktet som en mahatma, som betyr «stor sjel», en hellig mann.

Oppvekst og utdanning

Gandhi vokste opp i et strengt moralsk hindumiljø. Faren tilhørte kjøpmannskasten og var minister i fyrstestaten Porbandar. Gandhi dro i 1888 til England for å studere juss, og ble sakfører. Han praktiserte først i Bombay (nåværende Mumbai), men reiste i 1893 til Sør-Afrika og ble der til 1914.

Han ble sjokkert over rasediskrimineringen i Sør-Afrika og organiserte den indiske folkegruppen til passiv motstand mot urettferdige lover.

Passiv motstand

Da Gandhi vendte tilbake til India, grunnla han i Ahmadabad en klosterlignende skole for religiøs-etisk oppdragelse og sosialt arbeid, i pakt med det han kalte satyagraha, «å holde fast ved sannheten». Dette vil i praksis først og fremst si aktiv, uredd ikkevold, et ideal med dype røtter i India. Samtidig virket han for bedre kår for de dårligst stilte arbeiderne.

Koloniregjeringen, som fryktet uroligheter, vedtok unntakslover som vakte indernes forbitrelse, og Gandhi organiserte passiv motstand mot det britiske styret. I 1919 oppfordret han sine landsmenn til å bryte ethvert samarbeid med britene, men uten bruk av vold. Da det likevel oppstod voldshandlinger, avblåste han kampanjen. De britiske myndighetene i India så på Gandhis aktiviteter som en trussel og han satt fengslet i flere perioder, blant annet fra 1922 til 1924.

Gandhi engasjerte seg sterkt for å bedre forholdene for de fattigste og undertrykte. For ham var politisk frigjøring uløselig knyttet til frigjøring fra sosial urett innenfor hindusamfunnet. Som et middel til å skaffe bøndene større inntekter og også til å venne andre til en enkel livsførsel ivret han for hjemmespinning på charkaen, rokken. Vestens tekniske og materialistiske sivilisasjon betraktet han med mistro og uvilje.

I ledelse for frigjøringskampen

Gandhi med Lord og Lady Mountbatten, 1947

Mohandas (Mahatma) Gandhi ledet den indiske nasjonalistbevegelsen mot det britiske styret i India, her sammen med den siste britiske visekongen i India, Lord Mountbatten.

Sarojini Naidu og Mahatma Gandhi

Gandhi går sammen med Sarojini Naidu til skipet som tok ham til rundebordssamtalene i 1931 om konstitusjonsreformer i India.

Han overtok i 1929 ledelsen av frigjøringskampen og gikk i spissen for å bryte saltmonopolet; ulydighetskampanjen bredte seg, og 60 000 av hans tilhengere ble arrestert i 1930.

Han satt selv flere ganger arrestert i perioden 1930–1933; men han forhandlet også med britene. Han viet seg igjen til sosialt reformarbeid og oppnådde gjennom sultestreik bedre kår for de foraktede laveste kastene. Som leder for Kongresspartiet skaffet han nasjonalistbevegelsen innpass i de brede lag.

Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 fordømte Gandhi nazisme og fascisme, men kunne etter sine prinsipper ikke samarbeide med britene, aller minst når det gjaldt væpnet forsvar. I 1942 krevde han øyeblikkelig britisk tilbaketrekning og uavhengighet for India. Som streng pasifist var han imot enhver væpnet motstand mot japanerne. Han satte i gang en aksjon for å lamme krigføringen på et tidspunkt da japanerne hadde besatt Burma (i dag Myanmar) og truet India.

Sammen med hele den øvrige ledelsen for Kongresspartiet ble han arrestert, men på grunn av sykdom ble han løslatt i 1944. Senere tok han aktivt del i de forhandlingene som førte til Indias frigjøring i 1947. Motvillig gikk han med på delingen i to stater, India og Pakistan, men da den var blitt uunngåelig, satte han hele sin autoritet inn på å dempe motsetningene mellom hinduer og muslimer.

30. januar 1948 ble han myrdet i Delhi av en fanatisk hindunasjonalist.

Politisk etikk og betydning

Mahatma Gandhi og Rashtrapati Jawaharlal Nehru

Gandhi var en fremragende politiker som gang på gang fant utveier hvor alt syntes stengt. Men for ham var politikk først og fremst religion. «Gud er ingenting annet enn den evige sannhet, og den kan bare virkeliggjøres i kjærlighet og hengivent arbeid for alle, uten hat og uten vold. Fredsommeligheten må bygge på fryktløshet, ikke på frykt. Feighet står enda lavere enn vold», ifølge Gandhi.

Gandhi mente at den enklest mulige livsførselen best fremmet den åndelige utvikling. Ofte ble han ledet mer av sin intuisjon enn av logikk. Det kunne råde spenning mellom Gandhi og de mer revolusjonære kretsene.

Ennå er Gandhis navn et samlende merke i India. Noen vil mene at metodene hans i frigjøringskampen bare vil være effektive under bestemte ytre betingelser. Men sikkert er det at de idealene han gikk inn for, også har virket inspirerende langt utenfor Indias grenser.

Hans samlede skrifter i 90 bind utkom 1958–1984. En film om hans liv, Gandhi, ble laget i 1982.

Det er intet slektskap mellom Gandhi og den senere statsministeren Indira Gandhi og hennes sønn Rajiv Gandhi, som også var statsminister.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (2)