Myanmar – les om historie, språk, politikk – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

Pyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw

Norsk navn

Unionsrepublikken Myanmar

Hovedstad

Naypyidaw

Statsform

Republikk

Statsoverhode

Myint Swe (fungerende)

Statsminister

Min Aung Hlaing

Landareal

652 670 km²

Totalareal

676 590 km²

Innbyggertall

55,8 millioner (nasjonalt estimat, 2022)

Offisielt/offisielle språk

Burmesisk

Religion

buddhisme (theravada), kristendom, islam

Nasjonaldag

4. januar

Landkode (ISO)

MM

Valuta

Kyat à 100 pya

Nasjonalsang

Gba Majay Bma

Flagg

Riksvåpen

Myanmar (mørkegrønt) ligger i Asia (lysegrønt).

Myanmar, tidligere kjent som Burma, er en republikk i Sørøst-Asia. Landet grenser til Kina i nordøst, Laos i øst, Thailand i sørøst og Bangladesh og India i vest. Det er kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta.

Naypyidaw er hovedstad, men Yangon, som var hovedstad frem til 2005, er største by.

Etter flere tiår med brutalt militærstyre (siden 1962) og borgerkrig med etniske minoriteter (siden 1949), hører Myanmar til blant verdens aller fattigste land. Fra 2011 førte reformer landet i en mer demokratisk retning, men i 2021 grep militæret på nytt makten i et kupp hvor landets demokratisk valgte ledelse ble avsatt og arrestert.

Landets internasjonale navn var inntil 1989 Burma, da militærjuntaen endret det til Myanmar. Burma er en engelsk forvansking av adjektivet bama. Myanmar er avledet fra adjektivet myan-ma. Bama og Myan-ma er begge gamle former med samme betydning og henspiller både på den burmanske etniske gruppen og på hele landet. Historisk sett dreier det seg om det sentrale lavlandet som utgjorde det gamle burmesiske kongedømmet. Mens Myan-ma vanligvis brukes i offisielle sammenhenger, er Bama en mer muntlig betegnelse. I vestlig terminologi brukes ofte burmansk spesifikt om den etniske majoritetsbefolkningen og burmesisk om alle folkegruppene inklusive minoritetene. Denne bruken er ikke konsekvent. Navnet Bama er fra sanskrit og betyr 'de sterke'.

Myanmars nasjonalsang er ‘Kaba Ma Kyei’ (‘Inntil verdens ende, Myanmar’).

Geografi og miljø

Kart over Myanmar

Myanmar kan deles inn i tre naturgeografiske hovedregioner: fjellene i vest, Shan-platået i øst og mellom disse det sentrale slettelandet og deltaområdene i Nedre Burma. I tillegg kommer kystregionene i vest og sørøst.

Fjellene i vest og nord, som er en fortsettelse av Himalaya, har mange steder dype elvedaler med tett skog. Mellom dette området og Shan-platået i øst er det lavland omkring store elver. Kysten ved Ayeyarwady-deltaet i sør er lav og utsatt for oversvømmelser. Kyststrekningen på Malayahalvøya har naturforhold som i vest.

Myanmar har tropisk monsunklima med høye temperaturer bortsett fra i fjellområdene i nord og vest. Det er tre årstider: en kjølig (november–februar), en meget varm (mars–mai) og en regntid (mai–oktober).

Dyrelivet er rikt med blant annet elefant, tiger, leopard, malayabjørn, kragebjørn, vannbøffel og flere apearter. Det er over 1000 fuglearter, de mest karakteristiske er fasaner, påfugl og bankivahane. Det er flere arter av slanger, blant annet pytoner og kobraer, og ved kysten finnes deltakrokodille. Det er mange fiskearter ved kysten og i elvene.

Omkring halvparten av arealet er skogdekt; i lavlandet er det tropisk regnskog. Over 1000 meter over havet er det eviggrønn skog med eik og furu; over 2000 meter over havet er det buskvegetasjon. Store tidligere skogarealer er omgjort til rismarker. Ved kysten finnes mangroveskog. Den største elven Ayeyarwady (Irrawaddy) er 2550 kilometer lang og munner ut i et stort delta.

• Les mer om Myanmars geografi, Klima i Myanmar, Dyreliv i Myanmar og Planteliv i Myanmar.

Folk og samfunn

Rohingyaene er ikke en anerkjent folkegruppe i Myanmar, og har ikke rett på statsborgerskap. Derfor kalles de verdens største statsløse folkeslag.

Offisielt anerkjennes 135 etniske grupper i Myanmar, men dette tallet og kategoriseringen av gruppene er omstridt. De etniske gruppene er videre inndelt i åtte folkegrupper. Burmanere utgjør cirka 68 prosent av befolkningen, shan cirka 9 prosent, karen cirka 7 prosent, rohingya cirka 3,5 prosent, mon cirka 2 prosent, kachin cirka 1,5 prosent, karenni cirka 0,75 prosent og andre cirka 8,25 prosent.

Burmanerne har dominert Myanmar politisk siden uavhengigheten fra britene i 1948. Uoverensstemmelser om autonomi og selvstyre mellom den burmanske majoriteten og etniske minoriteter har ført til en rekke langvarige væpnede konflikter og borgerkriger. Tre fjerdedeler av befolkningen bor i lavlandet omkring elven Ayeyarwady og ved kysten. 45–50 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Omkring 85 prosent er buddhister, resten er kristne (omkring fire prosent), muslimer (omkring fire prosent), hinduer og animister (naturreligioner).

Det statistiske tallmaterialet i Myanmar er svært upålitelig og prosentandelen mellom de ulike etniske gruppene og religionene i landet ventes å endre seg når datamaterialet fra folketellingen i 2014 offentliggjøres. Dette har blitt utsatt flere ganger.

• Les mer om Myanmars befolkning.

Stat og politikk

Ifølge grunnloven fra 2008 skal parlamentet ha to kamre; et overhus (Nasjonalitetenes hus) med 224 medlemmer og et underhus (Representantenes hus) med 440 medlemmer. I begge hus holder de militære styrkene 25 prosent av plassene og kan blokkere eventuelle forslag til grunnlovsendringer. Etter militærkuppet 1. februar 2021 ble grunnloven suspendert og det politiske systemet satt til side.

Myanmar har som hovedregel vært styrt som et militærdiktatur med unntak av de parlamentariske periodene 1948–1958, 1960–1962 og 2011–2021. Militæret (Tatmadaw) grep makten i et kupp i 1962. Da general Ne Win trakk seg som partileder for BSPP (Burma Socialist Programme Party) under demokratibevegelsens demonstrasjoner i 1988, tok militærjuntaen SLORC (State Law and Order Restoration Council) over styringen. I 1997 byttet SLORC navn til SPDC (State Peace and Development Council). Som ledd i militærets sjutrinns veikart til «disiplin-blomstrende» demokrati fikk Myanmar ny grunnlov i 2008 og det ble avholdt valg i 2010.

Myanmar er inndelt i 14 administrative enheter: sju regioner med burmansk majoritetsbefolkning, og sju delstater med andre folkegrupper i majoritet. Underinndelinger er lokalområder og byområder. Det finnes også seks selvadministrerte områder.

Myanmar er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon og ASEAN.

Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen. I tillegg kommer paramilitære styrker.

• Les mer om Myanmars politiske system og Myanmars forsvar.

Bagan (tidligere Pagan), sørvest for Mandalay ved elven Ayeyarwady, var hovedstad fra 1000-tallet til 1287, da Khubilai-khan ødela byen. Over 5000 pagoderuiner finnes fremdeles, og nye pagoder bygges i tillegg.

Myanmar har vært i kontinuerlig borgerkrig med en rekke væpnede opprørsgrupper siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1948. En av de viktigste gruppene er karen-folkets geriljahær, Karen National Union. Gruppen signerte en våpenhvileavtale med myndighetene i Naypyidaw i 2012. Borgerkrigen i Myanmar fortsatte med andre væpnede grupper, særlig i de nordlige delene av landet.

Plakater i et tempel med bilde av General Aung San og hans datter Aung San Suu Kyi. General Aung San var sentral i frigjøringskampen og i forhandlingene om uavhengighet fra britene. Han ble drept av kommunistiske rivaler i Yangon 1947, kun måneder før landet ble selvstendig i januar 1948. På slutten av 1980-tallet ble Aung San Suu Kyi frontfigur for motstanden mot militærdiktaturet. Hun satt i husarrest gjennom store deler av tiden frem til løslatelsen i 2010. Ved det epokegjørende valget i 2015 vant hun og Nasjonalligaen for demokrati en overveldende seier. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Burmanere innvandret fra nord og grunnla hovedstaden Pagan (Bagan) i 849 evt. Buddhisme og hinduisme ble dominerende religioner. På 1000-tallet ble landet samlet til ett rike. Mongoler erobret Pagan kortvarig i 1287 og landet ble oppløst i mindre kongedømmer. På 1500-tallet fikk mon-riket Pegu (Bago) i Nedre Burma kontroll over mesteparten av landet, og på 1700-tallet økte ava-riket i Øvre Burma sin makt.

I 1852 tok briter kystprovinsene og det burmanske riket besto av Øvre Burma. I 1885 rykket britene inn, og året etter ble landet en del av Britisk India. I 1937 ble Burma utskilt som en egen provins. Den ble okkupert av japanerne i 1942 og gjenerobret av britiske styrker i 1945. Burma ble en uavhengig republikk i 1948.

En militærjunta tok makten i Burma i 1962 og innførte en ettpartistat. Protester ble slått ned med hard hånd av militæret, og i 1974 ble landet omdøpt til Den sosialistiske republikken Burma. Partiet styrte eneveldig frem til 1988, da et nytt militærkupp avsatte hele den politiske ledelsen og fordelte alle ministerposter på militære ledere.

I 1989 endret landet navn til Myanmar. Valget i 1990 ble vunnet av opposisjonspartiet NLD (Nasjonalligaen for demokrati) ledet av Aung San Suu Kyi, men hun ble nektet å overta makten og satt i husarrest i lengre perioder frem til hun ble løslatt 13. november 2010. Regimet, som gjennomførte en sterk militær opprustning, ble anklaget for brudd på menneskerettighetene og Myanmar ble isolert internasjonalt med unntak av samvirket med Kina og handel med enkelte andre asiatiske land. Fra 2011 førte reformer landet i en mer demokratisk retning, men en ny grunnlov fra 2008 sikret fremdeles stor militær kontroll over staten.

Etter syklonen Nargis i 2008, hvor mer enn 138 000 mennesker mistet livet, var behovet for reformer større enn noen gang. Regimet hadde sviktet i krisehåndteringen og legitimiteten var på bunn etter den brutale håndteringen av munkeopprøret i 2007, den såkalte «safranrevolusjonen». En sjutrinnsplan fra 2003 kalt «Veikartet for demokrati» skjøt fart og regimet avholdt i 2010 valg for første gang på 20 år. De demokratiske reformene førte til at landet åpnet seg for omverdenen, med diplomatisk samarbeid og investeringer fra internasjonalt næringsliv, deriblant norske selskaper.

Grunnloven hindrer Aung San Suu Kyi i å bli landets president, fordi hennes to sønner er britiske statsborgere. 10. mars 2016 utpekte hun derfor sin nære allierte, Htin Kyaw, som NLDs presidentkandidat. Aung San Suu Kyi gjorde det samtidig klart at den nye presidenten ville følge hennes ordrer. Gjennom parlamentet fikk NLD opprettet en ny stilling til Aung San Suu Kyi som statsrådgiver. Stillingen gjorde henne til regjeringssjef, ikke ulik posisjonen til en statsminister.

Siden 2012 har religiøs vold, særlig rettet mot den muslimske delen av befolkningen, truet stabiliteten i landet og Myanmar har fått en oppblomstring av buddhistisk ultranasjonalisme. Særlig alvorlig har den sekteriske volden vært i Rakhine-provinsen, hvor det har vært flere sammenstøt mellom den buddhistiske rakhine-befolkningen og den muslimske rohingya-befolkningen.

Konflikten i Rakhine dreier seg imidlertid ikke primært om religion, men om historiske stridigheter, om statsborgerskapsrettigheter og om privilegier knyttet til anerkjennelse som etnisk minoritet. I 2017 gjennomførte det burmesiske militæret en særdeles brutal operasjon som førte til minst 6700 drepte og til at mer enn 700 000 rohingyaer flyktet over grensen til Bangladesh. FN karakteriserte operasjonen som etnisk rensing og har anbefalt at en rekke navngitte generaler etterforskes for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, og blir fremstilt for Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

• Les mer om Myanmars historie og Myanmars samtidshistorie.

Økonomi og næringsliv

Myanmarsk kyat har valutakode MMK, og er inndelt i 100 pya.

«Flytende marked» på Inlesjøen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Jordbruk er viktigste næringsvei i Myanmar, sysselsetter omkring 70 prosent av arbeidstagerne og står for tre fjerdedeler av eksportinntektene. Risproduksjon har størst betydning; andre viktige produkter er hvete, hirse, mais, sesam og bomull. Skogbruket er betydelig; Myanmar har mer enn tre fjerdedeler av de utnyttbare reservene av teak i verden. I «Det gylne triangel» foregår en utstrakt dyrking av opiumsvalmue; Myanmar er verdens nest største opiumsprodusent.

Om lag tre fjerdedeler av fiskefangstene foregår i saltvann.

Industrien er beskjeden, men landet er rikt på mineraler som bly, sølv, tinn og wolfram, og oljeforekomster finnes. Myanmar er kjent for jade, safirer og rubiner. Kina er landets viktigste handelspartner. I den senere tid har forekomster av sjeldne jordarter (REE) fått stor betydning for Kina. Myanmar gir også Kina tilgang til Bengalbukta som er strategisk viktig for Kinas belte- og vei-initiativ (den nye silkeveien).

Turismen i Myanmar har økt betydelig etter 2011, det samme har investeringene fra internasjonalt næringsliv, deriblant norske Telenor, Statkraft og Equinor.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Myanmar og Mynt, mål og vekt i Myanmar.

Kunnskap og kultur

Shwe Dagon i Yangon er den største og prektigste pagoden i Myanmar og landets nasjonalhelligdom. Tross landets svake økonomi holdes den i hevd med gullbelegg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Templene i Bagan ble bygd i stein, mens palasser og andre hus ble bygd i tre.

Den tidligste burmesiske litteraturen består av religiøse innskrifter fra 1100-tallet. Dramatisk litteratur er fra 1500-tallet og senere, og på prosa finnes legender og krøniker. Etter 1920 utviklet en egenartet talespråklitteratur seg, til dels med forbilder i oversettelser av vesteuropeisk litteratur. Moderne litteratur fra 1930-tallet og senere omfatter khitzan-bevegelsen og har en mer direkte og enkel stil.

En særegen burmesisk arkitektur sto på høydepunktet i Bagan-perioden fra 1100-tallet til 1300-tallet blant annet med stupaer, pagoder, tårn og templer. Fra koloniperioden finnes trebygninger med europeiske trekk.

Tradisjonelle instrumenter som ikke lenger brukes i andre asiatiske land, har overlevd i Myanmar. Slagverkensemblet hsaing-wan er mest utbredt. Kinesisk vokalmusikk består av flere hundre tradisjonelle sanger; nye stykker basert på eldre tekster blir komponert.

Innen teater merkes Ramazat-skuespillet med tilknytning til buddhistisk mytologi som en egen dramatisk sjanger. Teater og dramatikk blomstret under det britiske kolonistyret. I dag holdes den klassiske tradisjonen i hevd.

Det er obligatorisk femårig barneskole. Deretter kan man kvalifisere seg til fireårig ungdomsskole og til toårig videregående skole. Universitets- og høyskolesektoren i Myanmar er ekstremt desentralisert og det finnes en rekke høyere utdanningsinstitusjoner i hver region og delstat. Grunnet studentenes rolle i demokratibevegelsen i 1988, ble det største og viktigste universitetet, Universitetet i Yangon, holdt stengt gjennom store deler av 1990-tallet. Av samme grunn finnes det ingen studieretninger innenfor samfunnsfag i Myanmar.

Massemedia i Myanmar preges av sterk statlig kontroll og sensur. Som et ledd i reformprosessene fra 2011 til 2021 avtok sensuren, og flere uavhengige ukeaviser og dagsaviser ble etablert. I denne perioden fikk også uavhengige radio- og TV-stasjoner drevet av demokratibevegelsen i eksil etablere seg i landet. Etter militærkuppet i 2021 slo militærjuntaen igjen hardt ned på frie medier i Myanmar, og uavhengige journalister måtte arbeide i det skjulte eller dra i eksil.

Landets største dagsavis er Myanmar Alin, som er statlig drevet. Den engelskspråklige dagsavisen The Global New Light of Myanmar er også drevet av staten. Det statlige kringkastingsselskapet (MRTV) sender radio- og TV-programmer på engelsk, burmesisk og lokale minoritetsspråk.

• Les mer om Skole og utdanning i Myanmar, Myanmars litteratur, Kunst i Myanmar, Musikk i Myanmar, Teater i Myanmar og Arkitektur i Myanmar.

Myanmar og Norge

Myanmar var lenge sideakkreditert den norske ambassaden i Thailand. Norge åpnet ambassadekontor i Yangon allerede i 2012, som en direkte følge av fredsprosessen og de politiske reformene, og i 2013 ble kontoret oppgradert til fullverdig ambassade under ambassadør Ann Ollestad. Myanmar åpnet ambassade i Oslo i 2015.

I 1912 åpnet norske myndigheter for at norske bedrifter kan handle og investere i Myanmar. Som første norske bedrift åpnet Jotun kontor og butikk i Yangon. Telenor er én av de tre store mobiloperatørene i Myanmar.

Den norske Burmakomité (NBK) ble stiftet i 1992 og arbeider for å støtte opp om og styrke demokratibevegelsen i eksil og i Myanmar.

Siden 1992 har Democratic Voice of Burma (DVB) hatt daglige nyhetssendinger til Myanmar fra Oslo. I 2013 åpnet DVB kontor i Yangon og virksomheten i Oslo ble avviklet.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)