Malawis politiske system – Store norske leksikon (original) (raw)
Inngangen til parlamentsbygningen i Lilongwe.
I henhold til forfatningen av 1995 er Malawi en republikk, der presidenten har vide fullmakter. Malawi hadde ettpartistyre fra uavhengigheten i 1964 frem til 1994. Siden da har flerpartistyre vært praktisert. Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling med 193 medlemmer som velges for femårsperioder i enmannskretser. Presidenten har oppløsningsrett. Dømmende myndighet er lagt til rettsvesenet.
Presidenten og nasjonalforsamlingen
Øverste utøvende myndighet er lagt til presidenten, som velges i direkte, allmenne valg for høyst to femårsperioder. Stemmerettsalderen er 18 år. Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Hun/han velger sine regjeringsmedlemmer som kan være politikere eller ikke-valgte fagpersoner. Om presidenten ikke er i stand til å fullføre sin periode, overtar visepresidenten, slik det skjedde i april 2012 etter at president Bingu wa Mutharika plutselig døde. Da overtok Joyce Banda, som fungerte kun to år fordi hun tapte valget i 2014. Seneste presidentvalg ble avholdt i 2020 etter at valget det foregående året ble annullert av grunnlovsdomstolen på grunn av omfattende uregelmessigheter.
Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling med 193 medlemmer valgt i direkte, allmenne valg. Forsamlingen velges for femårperioder, men presidenten har oppløsningsrett. Selv om nasjonalforsamlingen formelt har klare oppgaver som å gi lover og føre tilsyn med utøvende makt, er parlamentets makt i praksis underordnet presidentens. Malawi har ikke et parlamentarisk system der parlamentet kan vedta mistillit til presidenten som vil måtte gå av hvis hun/han får et enkelt flertall mot seg. Å fjerne en lovlig valgt president er kun mulig gjennom en omstendelig juridisk forordning som riksrett.
Valg
Presidentvalg avholdes samtidig med valg til nasjonalforsamlingen. Valgene administreres av en egen valgkommisjon, Malawi Electoral Commission (MEC), som består av en leder og minst seks øvrige medlemmer, og med en faglig stab som forestår valgene. MECs medlemmer oppnevnes av presidenten etter konsultasjoner med de partiene som er representert i parlamentet. Funksjonstiden er fire år, men MEC kan gjenoppnevnes utover den perioden.
Inntil 2020 var valgordningen basert på prinsippet om at den kandidaten som får flest stemmer (pluralitet) i det såkalte 'first-past-the-post' systemet, blir valgt. Det innebar at den vinnende kandidaten ikke nødvendigvis hadde 50 prosent pluss én av de avgitte stemmene bak seg. Det ble oppfattet som et legitimitetsproblem at en president med omfattende fullmakter kunne besitte et slikt embete når om lag to tredeler av velgerne hadde stemt for andre kandidater. Domsavsigelsen fra Grunnlovsdomstolen i februar 2020 tolket imidlertid begrepet 'flertall' (til forskjell fra 'pluralitet') til å bety minst 50 prosent pluss én av de gyldig avgitte stemmene. Dermed ble ordningen for presidentvalg dramatisk endret. Det skapte ny politisk dynamikk i et partilandskap med mange mindre partier der ingen av dem kunne forventes å vinne alene. Valgkoalisjoner ble nødvendige for å ha en vinnersjanse.
Presidentvalget i 2020 var det første som ble gjennomført i tråd med den nye valgordningen. En valgkoalisjon av ni partier under navnet Tonse (som betyr sammen) vant da presidentvalget med Lazarus Chakwera fra Malawi Congress Party (MCP) som sin kandidat, og Saulos Chilima fra United Transformation Movement (UTM) som visepresident. Tonse-koalisjonen fikk over 58 prosent av de avgitte stemmene.
Etter en gjennomgang av valgkretsene til nasjonalforsamlingen i 2022 har valgkommisjonen foreslått å øke antallet valgkretser til 228 forut for valget i 2025. Dette innebærer en justering basert på befolkningsutviklingen og andre sentrale faktorer. Forslaget er imidlertid ikke nedfelt i valgloven ennå.
Rettsvesenet
Domstolene omfatter en høyeste appellrett, en overrett (high court) og magistratretter som førsteinstansretter. Overretten er øverste instans både i sivile og strafferettslige saker, men domsavsigelser kan ankes til appellretten. Overretten kan også sitte som grunnlovsrett, slik tilfellet var i 2020.
Rettsvesenet i Malawi nyter anseelse for sin uavhengighet av den utøvende makten i tråd med maktfordelingsprinsippet mellom den lovgivende, den utøvende og den rettslige statsmakten. Denne uavhengigheten ble tydelig demonstrert i 2020 da valget i 2019 ble annullert på grunn av omfattende uregelmessigheter, inklusive bruk av hvit korrekturlakk på rapporteringsskjema fra lokale valglokaler til det nasjonale opptellingssenteret. Den mest alvorlige kritikken mot rettsvesenet er den lange tiden det tar å få domsavsigelser. Enkelte saker kan ta år før avklaring. Etter initiativ fra Malawi Law Society har høyesterettsjustitiarius bedt dommerstanden om å sluttbehandle gamle saker, for at rettsvesenets legitimitet og respekt ikke skal undergraves.
Administrativ inndeling
Administrativt er Malawi delt inn i tre regioner: den nordlige, den sentrale/midtre og den sørlige. Regionene er videre delt inn i 28 distrikter. Regionene ledes av regionale kommissærer, mens distriktene ledes av distrikskommissærer. De utpekes av de sentrale myndighetene. Etter grunnloven skal lokale valg på lokale rådsmedlemmer avholdes hvert femte år. De planlagte valgene i 2005 og 2010 ble imidlertid avlyst, og grunnloven er nå endret slik at landets president bestemmer om og når det skal holdes slike valg. Seneste lokalvalg ble avholdt i 2019.
Politiske partier
Malawi har et flerpartisystem etter at ettpartisystemet med Malawi Congress Party (MCP) som eneste tillatte parti ble avviklet i 1993 etter en folkeavstemning. I dag har landet om lag 40 registrerte partier med varierende oppslutning. Noen har geografiske kjerneområder som også avspeiler deres etniske karakter. For eksempel har det tidligere regjeringspartiet Democratic People's Party (DPP) sin viktigste støtte i den sørlige regionen med lhomwe-folket som den dominerende etniske gruppen, mens MCPs kjerneområder finnes i den sentrale regionen hvor chewa-folket i overveiende grad bor. Per i dag er MCP, UTM og DPP de mest fremtredende partiene i Malawi.