Mauno Henrik Koivisto – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Mauno Henrik Koivisto

Uttale

kˈoivisto

Født

25. november 1923

Død

12. mai 2017

Mauno Henrik Koivisto var en finsk sosialdemokratisk politiker. Han var Finlands statsminister i periodene 1968–1970 og 1979–1982, og president fra 1982 til 1994.

Koivisto ble student i 1949, studerte sosialøkonomi og tok doktorgraden i 1956. I 1958 ble han medlem av direksjonen og året etter administrerende direktør for Arbeidernes Sparebank i Helsinki. Koivisto representerte Finlands sosialdemokratiske parti i Turku bystyre i en kort periode, men deltok ellers ikke i det politiske liv før han i mai 1966 ble finansminister i Rafael Paasios koalisjonsregjering. Her viste han seg som en handlekraftig politiker og gjennomførte blant annet devalueringen av den finske mark i 1967. Samme år trådte han ut av regjeringen for å overta sjefdirektørstillingen i Finlands Bank, men fra mars 1968 til april 1970 var han statsminister for en bred koalisjonsregjering av sentrums- og venstrepartier.

Som statsminister vant Koivisto betydelig og alminnelig anerkjennelse i Finland, særlig for sin energiske og stort sett vellykkede kamp mot inflasjonen. I 1968–1970 engasjerte han seg sterkt i forhandlingene om et utvidet økonomisk samarbeid i Norden (Nordøk). Han var igjen finansminister fra februar til september 1972. I 1979–1982 var han igjen leder for en koalisjonsregjering med samme grunnlag som i 1968. Deretter ble Koivisto Finlands president fra 1982, etter at Urho Kekkonen trådte tilbake i 1981, og han ble gjenvalgt i 1988.

Ved valget i 1988 var det for første gang direkte presidentvalg, der Koivisto fikk 47,9 prosent av stemmene. Han ble valgt med klar margin i andre (indirekte) valgomgang. Koivisto var en mer pragmatisk politiker enn forgjengeren Kekkonen, og mer av makten gikk tilbake til de parlamentariske organene. Utenrikspolitisk fikk Koivisto i stand oppløsningen av VSB-pakten med Sovjetunionen og Finlands orientering mot Vest-Europa, som blant annet resulterte i medlemskapet i EFTA i 1986 og tilnærmingen til EF/EU, som førte til den finske søknaden om medlemskap i 1992.