Michelinguiden – Store norske leksikon (original) (raw)

Den franske Michelinguiden, også kjent som 'Den røde guiden' (Guide rouge), kommer i ny utgave hvert år, og det finnes forskjellige guider for forskjellige land og regioner.

Michelinguiden er en innflytelsesrik, fransk guidebok til hoteller og restauranter. Navnet refererer som regel til Le guide rouge ('Den røde guiden'). Guiden gis ut hvert år, og her blir restauranter i store deler av verden tildelt fra én til tre stjerner. Disse stjernene er blant de viktigste utmerkelsene en restaurant kan få.

Faktaboks

Også kjent som

fransk: Guide Michelin, Guide rouge

I tillegg gir Michelin ut Le guide vert ('Den grønne guiden'), som er en mer generell reiseguide til byer og regioner i og utenfor Frankrike.

Michelinguiden har flere utgaver som dekker forskjellige land, regioner eller byer. Guiden dekker 40 000 hoteller og restauranter i mer enn 45 land i tre verdensdeler.

I 2025 inneholdt guiden nesten 18 000 restauranter, hvorav drøyt 3600 hadde en eller flere stjerner. I 2024 hadde 20 norske restauranter én eller flere stjerner.

Michelinstjerner og andre utmerkelser

Bagatelle i Oslo ble under Eyvind Hellstrøms (i midten) ledelse den første norske restauranten til å få to stjerner i Michelinguiden

Den japanske stjernekokken Kei Kobayashi smaker på suppe i kjøkkenet på restauranten Kei i Paris. I 2020 ble han den første japanske kjøkkensjefen til å få tre stjerner i Michelinguiden.

Hva stjernene innebærer ble offentliggjort i 1936. Dette er:

• Én stjerne: Eksepsjonelt bra restaurant i sin kategori
• To stjerner: Verdt en omvei
• Tre stjerner: Verdt en reise i seg selv

Siden 1955 har Michelin også gitt en utmerkelse til restauranter som serverer uvanlig god mat til moderate priser. Fra og med 1997 har disse restaurantene fått symbolet Bib Gourmand.

En rekke andre restauranter av høy kvalitet inkluderes i Michelinguiden uten å få verken stjerner eller Bib Gourmand. Siden 2018 kan disse oppnå en Michelintallerken (L'Assiette Michelin).

I 2020 kom Michelin i tillegg med miljømerket Grønn kløver – Michelins merke for bærekraftig gastronomi_._ Denne utmerkelsen gis til restauranter som er ledende i bransjen når det gjelder bærekraftig praksis. Det vil si restauranter som «tar ansvar ved å ta vare på ressurser og omfavne biologisk mangfold, redusere matavfall og bruken av ikke-fornybar energi». I 2020 fikk fire norske restauranter denne utmerkelsen: Credo, FYR bistronomi & bar, Einer og Rest.

Restauranter som tilbyr god komfort kan oppnå ett til fem bestikk. I tillegg finnes symboler for restauranter med flott utsikt, utendørs servering samt godt utvalg av vin eller øl.

I 2024 kom de første Michelin-nøklene, som er en utmerkelser for hoteller. I første omgang ble bare hoteller i Frankrike, USA og Spania klassifisert etter dette tredelte systemet. Én nøkkel betyr et svært spesielt opphold, noe unikt og mer enn andre hoteller i sin prisklasse. To nøkler gis til eksepsjonelle hoteller med personlighet, sjarm og særegen design eller arkitektur. Et ekstraordinært hotell som byr på det ypperste av stil og eleganse, kan oppnå tre nøkler.

I 2025 var det drøyt 3000 restauranter i hele verden med én stjerne, 502 restauranter med to stjerner og 151 med tre stjerner. I tillegg til de 17 norske restaurantene med én stjerne i 2024, var det én restaurant med to stjerner og to med tre stjerner.

Påvirkning

Espen Holmboe Bang er kjøkkensjef på Maaemo, den første norske restauranten med tre Michelinstjerner.

Det å bli tildelt Michelinstjerner øker prestisjen, forventningene og den internasjonale synligheten. Det kan derfor ha stor betydning for suksessen til et spisested om det får eller mister stjerner når årets guide publiseres.

Michelinguiden øker oppmerksomheten rundt lokale råvarer, lokalt preg på kjøkkenet og miljøvennlig drift ved at disse kvalitetene belønnes. Priser til serviceansvarlig, vinkelner og ung kokk er anerkjennelse til flere sider ved driften. I enkelte land har Michelin gitt stjerne til de aller enkleste serveringssteder og matstiler, når nivået på det som serveres er spesielt høyt.

Tidligere var restauranter med stjerne i Michelinguiden kjent for sin klassiske, strengt formell stil med hvite duker og servitører kledd i sort og hvitt.

Denne moderniseringen gjør guiden interessant for flere og kan bidra til å trekke deler av bransjen i en mer bærekraftig eller folkelig retning. Samtidig har foregangspersoner på disse områdene kritisert guiden for å være overfladisk i disse bedømmelsene.

Bib Gourmand

En tidlig bruk av Bibendum. Nunc est Bibendum – «Nå er tiden til å drikke!» – et gammelt sitat fra Horats.

Det er stjernene som får mest oppmerksomhet, men for de som vil spise godt til en rimelig penge, er den viktigste utmerkelsen Bib Gourmand – den glade versjonen av Bibendum, Michelin-mannen som slikker seg om munnen.

Allerede på slutten av 1800-tallet ble Bibendum brukt i markedsføringen av sykkeldekk. Den frekke og hemningsløst nytende figuren ble omformet til en vennlig, hjelpsom mann som hjalp bilister med nye dekk – eller et raskt bytte av dekk. Michelins oppfinnelse i 1891 var å gjøre det lett å bytte det luftfylte dekket som John Boyd Dunlop hadde oppfunnet i 1887.

Inspektørene

Michelinguiden har en stab av inspektører som reiser rundt i Europa og regioner i verden og utfører hemmelig testing av bedrifter i bransjen. Hvor mange inspektører som finnes på verdensbasis, hvem som bestemmer hvilke restauranter som skal besøkes, og hvor ofte en restaurant får besøk er hemmelig.

Alle restauranter i guiden blir besøkt flere ganger av inspektører før de tas inn i guiden. Et unntak kan være restauranter med kjøkkensjef som tidligere har fått stjerne.

Inspektørene har arbeidserfaring fra et restaurantkjøkken eller fra hotellbransjen og en lidenskap for mat og drikke. Holdninger og kunnskaper kartlegges før en person får opplæring og trening fram til en godkjenning som inspektør.

Bedømmelsen omfatter kvaliteten på ingrediensene, samstemte smaker, teknikker, den arbeidende kjøkkensjefens personlighet og holdninger, samt et konsistent nivå over tid. Michelin oppgir at inspektørene ikke tar hensyn til interiør, bordoppsett eller kvalitet på serveringen når de tildeler stjerner. Inspektørene skal være samstemte i vurderingen før en restaurant tildeles stjerne.

Norske Michelin-restauranter

Restaurant RE-NAA i Stavanger var den første norske restauranten utenfor Oslo som fikk to stjerner i Michelinguiden.

Restauranten Annen Etage i Hotel Continental i Oslo ble i 1984 den første restauranten i Norge til å motta en stjerne i Michelinguiden. Knut Solberg var kjøkkensjef og Wilhelm Wyssenbach var øverste sjef for husets restauranter. I 1982 overtok Eyvind Hellstrøm Oslo-restauranten Bagatelle, som ble tildelt en stjerne i 1986. I 1993 fikk den to stjerner, som første restaurant i Norden.

Maaemo, som åpnet i Schweigaards gate i Oslo i 2010, var den neste til å få to Michelinstjerner i 2012, og i 2016 ble Maaemo den første restauranten i Norge med tre stjerner.

I 2015 ble en egen Michelinguide for de nordiske landene, Guide Michelin Nordic Countries, utgitt for første gang. I 2017 ble Stavanger første norske by utenfor Oslo med Michelin-restauranter, da Sabi Omakase og RE-NAA ble tildelt én stjerne hver.

I 2020 fikk RE-NAA to stjerner , og i 2024 mottok Sven Erik Renaa tre stjerner for RE-NAA – som første restaurant utenfor Oslo.

I 2019 fikk Trondheim sine første Michelinstjerner, tildelt restaurantene Credo og Fagn. Credo fikk samtidig Michelinguidens bærekraftspris for Norden for 2019. I 2020 fikk Bare i Bergen sin første Michelinstjerne, og samme år fikk Under i Lindesnes den første norske stjernen utenfor de største byene.

I 2023 fikk Statholdergaarden en stjerne for 26. gang og har dermed hatt stjernen sammenhengende i 25 år.

Historikk

Den første Michelinguiden ble utgitt i 1900.

Knut Solberg – kokken som vant den første norske Michelinstjernen. Han var kjøkkensjef på Annen Etage i 1984.

Michelinguiden ble utgitt første gang i 1900 av dekkfabrikanten Michelin. Den var i begynnelsen en gratis guide utgitt av brødrene Édouard og André Michelin og gav tips om blant annet bilverksteder, bensinstasjoner, overnattingssteder og spisesteder langs veien. Forretningsideen med guiden var å få flere til å reise med bil, og dermed øke etterspørselen etter Michelins bildekk.

Guiden konsentrerte seg etter hvert om restauranter og hoteller. I takt med økende bilisme ble guiden svært populær, og dekket i 1920 store deler av Europa. I 1926 innførte guiden en stjerne for å markere at maten på et sted var særlig god.

I 1931 innførte guiden to og tre stjerner. Det året fikk Eugénie Brazier tre stjerner for sin restaurant La Mère Brazier, og i 1933 ble hun den første kokken som fikk tre stjerner for sine to restauranter.

Norske restauranter med Michelinstjerne

Under var den første norske restauranten utenfor byene som ble tildelt en stjerne i Michelinguiden.

# Maaemo stengte for å flytte til nye lokaler.

Restauranter som har hatt stjerne

# Stjernen mistet fordi restauranten ble lagt ned dette året.

Andre utmerkelser

Restaurant Eik var den første norske restauranten som fikk Bib Gourmand.

# Beholdt tildelingen inntil den stengte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (7)