Mordet på Kirov – Store norske leksikon (original) (raw)
Portrettbilde av Sergej Mironovitsj Kirov
Morderen, Leonid Nikolajev, og hans kone Milda Draule.
Foto fra det russiske kommunistpartiets 17. kongress i Moskva i 1934. Kirov sitter helt til høyre på første rad. Ved siden av ham sitter Vjatsjeslav Molotov, til venstre for ham igjen Josef Stalin.
Den sovjetiske politikeren Sergej Mironovitsj Kirov ble drept av et skudd i bakhodet 1. desember 1934. Mordet skjedde i kommunistpartiets hovedkvarter i Leningrad (nå St. Petersburg). Kirov var kommunistpartiets leder i byen og medlem av partiets viktigste organ, Politbyrået. Attentatet mot en av Sovjetunionens øverste ledere utløste Josef Stalins terror mot sitt eget parti, blant annet Moskvaprosessene, og forfølgelsene av hundretusener sovjetborgere (den store terroren).
Mordet på Kirov er blitt omtalt som «århundrets mord», først og fremst på grunn av de dramatiske følgene mordet fikk. I tillegg var mordet omgitt av en rekke uklare eller mistenkelige omstendigheter, som har gitt opphav til mye omtale, diskusjon og spekulasjoner.
Etterforskning, dom og straff
Morderen, Leonid Nikolajev, ble arrestert på stedet. Dagen etter ble han forhørt av Stalin, som kvelden før hadde reist fra Moskva til Leningrad for selv å delta i etterforskningen. Stalin vendte snart tilbake til Moskva, men instruerte etterforskningsledelsen om å konsentrere seg om tilhengerne av Grigorij Zinovjev, en tidligere framtredende opposisjonell. I de første forhørene hevdet Nikolajev hardnakket at han hadde handlet alene, men etter noen dager impliserte han en rekke «zinovjevister» som medskyldige. I en rettssak i slutten av desember ble Nikolajev og 13 angivelige medskyldige dømt til døden og henrettet.
Undertrykkelse i etterkant
Grigorij Zinovjev, Lev Kamenev og flere andre tidligere opposisjonelle ble også arrestert, anklaget for delaktighet i mordet. I januar 1935 ble Zinovjev og Kamenev dømt til henholdsvis 10 og 5 års fengsel for «moralsk» ansvar for attentatet mot Kirov. I august 1936 var disse to hovedpersonene i den første av de store Moskvaprosessene. Her ble de dømt til døden og henrettet, blant annet for å ha deltatt i organiseringen av mordet på Kirov. Også i de to følgende Moskvaprosessene var mordet på Kirov ett av anklagepunktene mot de tiltalte.
Mange hundre personer ble arrestert i kjølvannet av mordet, blant annet tidligere tilhengere av Zinovjev og andre opposisjonsledere, og familiemedlemmer og bekjente av Nikolajev. De fleste endte opp i arbeidsleirer eller ble forvist sammen med sine familier til fjerne områder i Sovjetunionen. Noen ble henrettet, det gjaldt blant annet Nikolajevs kone, Milda Draule, og flere av Nikolajevs slektninger. Dessuten ble mange tusen personer som hadde hatt tilknytning til tsarregimet deportert fra Leningrad sammen med sine familier.
Mistenkelige omstendigheter
I ettertid er det blitt pekt på en rekke mistenkelige omstendigheter som kunne tyde på at Nikolajev ikke hadde handlet alene. Det er blant annet blitt stilt spørsmål om hvordan Nikolajev kom seg inn i den godt bevoktede bygningen der Kirov oppholdt seg, og hvorfor Kirovs livvakt ikke var til stede. Noen uker før mordet var Nikolajev blitt arrestert på grunn av mistenkelig opptreden, men han ble løslatt uten å ha blitt ransaket. Aller mest mistenkelig synes det å være at Kirovs livvakt dagen etter mordet omkom i en bilulykke underveis til forhør av Stalin.
Etter at de sovjetiske arkivene ble åpnet i begynnelsen av 1990-årene er det etter hvert kommet fram nye opplysninger som gir en naturlig forklaring på disse og andre tilsynelatende mistenkelige omstendigheter.
Stalins angivelige motiver
En teori som lenge sto sterkt blant historikerne er at Stalin selv sto bak attentatet. Stalin skulle ha hatt som motiv at Kirov var leder av en opposisjon innenfor Politbyrået som var motstander av Stalins harde linje. Det er også blitt hevdet at Stalin noen år tidligere hadde ønsket å henrette et partimedlem, Mikhail Rjutin, men at Kirov motsatte seg dette og fikk flertall mot Stalin i Politbyrået. En annen påstand er at Stalin fikk mange stemmer mot seg under det skriftlige valget på ny sentralkomité på den 17. partikongressen i januar/februar 1934, mens Kirov ble valgt nesten enstemmig, og at avstemningsresultatet derfor ble forfalsket. Kirov skal også ha blitt anmodet av enkelte kongressdelegater om å stille som ny generalsekretær istedenfor Stalin.
Nyere forskning på grunnlag av dokumentasjon fra de åpnede arkivene viser at det ikke finnes belegg for noen av disse påstandene. Kirov, som var basert i Leningrad, deltok sjelden på politbyråmøtene i Moskva og var dessuten ingen motstander av Stalin og hans politikk. Han var tvert imot Stalins nærmeste venn, og fulgte lojalt Stalins skiftende politiske linjer. Spørsmålet om en henrettelse av Rjutin ble aldri behandlet i noe politbyråmøte. Påstanden om en anmodning til Kirov om å stille som generalsekretær er tvilsom, og påstanden om forfalskning av avstemningsresultatet på den 17. partikongressen er mer enn tvilsom.
Nikolajevs motiver
Nikolajev var en kverulantisk og vrangvillig person som hadde store problemer med å fungere i arbeidslivet. I april 1934 ble han avskjediget fra stillingen han hadde i Leningrad-partiets institutt for partihistorie. Samtidig ble han ekskludert fra partiet. Senere ble han gjenopptatt i partiet med en streng reprimande, men jobben ved institutt for partihistorie fikk han ikke tilbake. Han ville ikke akseptere andre stillinger han ble tilbudt og var altså arbeidsløs fra april til han ble arrestert 1. desember.
Det er bevart en rekke dagboksnotater fra Nikolajev. Disse viser at han hadde store tanker om seg selv og sin historiske betydning. Det framgår også at han hadde planer om å gjennomføre et attentat mot en kjent politisk leder. Han ønsket å hevne seg for den urettferdige behandlingen han mente seg utsatt for av partiet. Han hadde altså et personlig motiv. Det er også blitt hevdet at det dreide seg om et sjalusimord. Kirov skulle angivelig ha hatt et forhold til Nikolajevs kone. Det er lite som tyder på at dette har noe for seg.
Ut fra hva man i dag vet om mordsaken, er det ikke noe som tyder på at Stalin var involvert. Men Stalin utnyttet mordet til å ramme sine motstandere. Mordet var etter alt å dømme ikke et politisk attentat, men et mord begått av en enslig morder med et personlig motiv.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Egge, Åsmund (2009). Kirov-gåten. Mordet som utløste Stalins terror. Unipub
- Lenoe, Matthew E. (2010). The Kirov Murder and Soviet History. Yale University Press