Niels Henrik Abel – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Niels Henrik Abel

Født

5. august 1802, Finnøy prestegård i Rogaland

Død

6. april 1829, Froland

Virke

Matematiker

Familie

Foreldre: Sogneprest Søren Georg Abel (1772–1820; se NBL1, bd. 1) og Anne Marie Simonsen (1781–1846).

Ugift.

Niels Henrik Abel tegnet i kull av Johan Görbitz 1826. Tilhører Universitetet i Oslo.

Notater fra Abels hånd.

Abelprisen er en norsk matematikkpris som har blitt delt ut årlig siden 2003.

Niels Henrik Abel var en norsk matematiker som regnes som en av matematikkens største begavelser. Som 22-åring leverte han arbeider om femtegradsligninger som plasserte ham blant verdens fremste matematikere. Av stor betydning var Abels studiereise til Europa, særlig Berlin, over flere år (1825/26). Dette var med støtte fra Norges regjering, som likevel ikke kunne tilby Abel en betydelig stilling umiddelbart etter tilbakekomst. Abel døde av tuberkulose da han var 26 år, og noen dager senere kom det tilbud om stilling ved universitetet i Berlin.

Biografi

Niels Henrik Abel ble født på Finnøy prestegård i Rogaland, sønn av Søren Georg Abel. Han vokste opp i Gjerstad, hvor faren og bestefaren var prester; moren var kjøpmannsdatter fra Risør.

I 1815 ble han opptatt på Oslo katedralskole, og her fikk han i 1818 som lærer i matematikk Bernt Michael Holmboe, senere professor ved Universitetet i Oslo. Holmboe oppdaget Abels geni og ledet ham til vitenskapelige studier alt i skoleårene. Han var også Abels venn og støtte i alle år.

Da Abels far døde i 1820, etterlot han enke og sine seks barn i vanskelige kår. Abel ble student i 1821, fikk friplass på Regentsen, en universitetsstiftelse for fattige studenter i Oslo, og noen av professorene støttet ham økonomisk. De usedvanlige evnene hans innen matematikk var allerede velkjente da.

København

Sommeren 1823 reiste han til København for å legge frem noen av sine matematiske resultater for professor Søren Degen; reisepengene, 100 spesidaler, fikk han av professor Søren Rasmusen. I København traff han sin fremtidige forlovede Christine Kemp. I 1824 trådte Abel inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat, og hvor han beviste at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk.

Berlin og Paris

Våren 1824 bevilget regjeringen ham et statsstipendium på 200 daler, og sommeren 1825 ble dette avløst av et utenlandsstipendium på 600 daler årlig i to år. Sammen med en del unge norske vitenskapsmenn reiste Abel først til Berlin. Her fant han en trofast venn og beskytter i geheimeråd A. L. Crelle, og dette møtet gav støtet til opprettelsen av det kjente matematiske tidsskriftet Journal für die reine und angewandte Mathematik. De første bindene av dette tidsskriftet inneholder en rekke glimrende arbeider fra Abels hånd, og de gjorde ham straks kjent blant verdens matematikere.

Mens Abel var i Berlin, tok Rasmusen avskjed som professor i matematikk, og Holmboe ble utnevnt til den ledige stillingen, til Abels og vennekretsens store skuffelse. Våren 1826 fortsatte Abel og hans venner sin reise gjennom Østerrike, Italia og Sveits til Paris. Som en introduksjon til de franske matematikerne hadde Abel ferdigskrevet en avhandling om integraler av algebraiske funksjoner, senere alltid regnet som et av hans mesterverker. Han fremla denne avhandlingen på et møte i det franske vitenskapsakademiet. Bedømmelseskomiteen Augustin Louis Cauchy og Adrien Marie Legendre behandlet den meget likegyldig; manuskriptet forsvant og ble først trykt i 1841, mange år etter Abels død. Imens ventet Abel i Paris så lenge pengene rakk, og så reiste han til Berlin.

Retur til Norge

I mai 1827 vendte han tilbake til Norge, forgjeldet og sannsynligvis allerede da merket av tuberkulose. Han var uten stilling, og universitetet foreslo at stipendet hans fra før reisen skulle fortsette, men finansdepartementet sa nei. Allikevel gav universitetet ham på eget ansvar en mindre støtte.

I denne kritiske tiden begynte Abel å skrive ned sine resultater om elliptiske funksjoner, som ble et fremtredende matematisk emne på 1800-tallet. Dette brakte ham i konkurranse med den unge tyske matematikeren Carl Gustav Jacob Jacobi, som med spent oppmerksomhet ble fulgt av verdens matematikere. Omkring nyttår 1827–1828 ble Abels stilling lysere ved at han ble vikar for professor Christopher Hansteen ved Universitetet i Oslo og den militære høyskolen. Samtidig begynte krefter i utlandet å arbeide for å skape ham en stilling mer verdig hans talent. Crelle forsøkte iherdig å få ham kalt til Berlins universitet; litt senere gjorde en gruppe av franske akademimedlemmer en direkte henvendelse til kong Karl Johan om å utvirke en stilling for Abel.

Abel tilbrakte flere ferier på Froland herregård i Aust-Agder, hvor hans forlovede var guvernante, og julen 1828 dro han dit igjen. Men nå slo tuberkulosen voldsomt ut, og etter noen måneders sengeleie døde han 6. april. Han ble begravd på Froland kirkegård. Kort tid før sin død sendte han hovedresultatene fra Paris-avhandlingen til Crelle, og noen dager etter hans bortgang kom det beskjed fra Crelle at kallelsen til Berlin var i orden.

Få matematikere har bidratt med så mange nye ideer og teorier til matematikken, og den dag i dag bærer begreper Abels navn. Hans samlede verker er utkommet i to utgaver, i 1839 og 1881.

Minnesmerker og priser

Et monument over Abel, utført av Gustav Vigeland, ble 1908 reist i Slottsparken (Abelhaugen) i Oslo. I 2002 ble Abelprisen innstiftet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

Niels Henrik Abel

Historisk befolkningsregister-ID

pd00000011502568

Kommentarer (2)