Aust-Agder – tidligere fylke – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Arendal

Innbyggertall

117 655 (2019)

Landareal

8 305 km²

Høyeste fjell

Sæbyggjenuten (1507 moh.)

Innbyggernavn

austegd, austegde, sørlending

Kommunenummer

09 (fra 01.01.2020 har Agder 42)

Fylkesvåpen

Aust-Agder

Plassering

Arendal var det klart største tettstedet i Aust-Agder i 2018 med 43 396 innbyggere.

Aust-Agder. Setesdal er en trang dal med enkelte vide partier og bratte fjellsider. Den er kjent for sin tradisjonsrike bygningskultur. Bildet viser Rygnestad gård i Valle, hvor den eldste bygningen stammer fra senmiddelalderen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Aust-Agder. Parti ved Laget i Søndeled, mellom Risør og Tvedestrand, øst i fylket. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Ved kysten, lengst sør i det tidligere fylket, ligger skjærgårdsbyen Lillesand med sin karakteristiske, hvite trehusbebyggelse. I bakgrunnen ses Lillesand kirke, foran er Strandgata til venstre og Kokkenes til høyre.

Aust-Agder var et norsk fylke. Det ble slått sammen med Vest-Agder i 2020 og ble en del av Agder fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Aust-Agder er fortsatt valgdistrikt ved stortingsvalg.

Aust-Agder fylke utgjorde Sørlandets østre del, og bestod av skagerrakkysten fra Gjernestangen øst for Risør til Kvåsefjorden vest for Lillesand, og skog-, dal- og fjelltraktene innenfor. Aust-Agder grenset i nord og øst til Telemark, i vest til Vest-Agder og Rogaland.

Før 1919 het fylket Nedenes amt.

Geologi og landformer

Berggrunnen i Aust-Agder består i sin helhet av grunnfjell. Dette utgjør et lavt, men likevel relativt kupert skoglandskap ved kysten, et landskap som hever seg gradvis og rundt 100 kilometer fra kysten går over i høyfjell over 1000 meter over havet. Berggrunnen er dekket av forholdsvis sparsomme løsmasser, stort sett begrenset til sprekker og smådaler. Dette er bakgrunnen for at en relativt begrenset andel av arealet i fylket var dyrket jord, i 2015 bare 1,4 prosent av fylkets areal.

Geologisk finner man et skille i landskapet 20–30 kilometer fra kysten, i den markerte forkastningslinjen, den såkalte sørlandske breksjen, som løper parallelt med kysten. Utenfor denne består grunnfjellet av en utløper av den kompliserte bergartsenheten som kalles bamblekomplekset, der gneiser og granitter er fremtredende, vekslende med områder med gabbro, glimmerskifer og tallrike mindre forekomster av feltspat, kvarts og kvartsitt, foruten jernholdige malmer.

I dette kystbeltet er topografien uoversiktlig, med tallrike heier, vann og myrer. De høyeste åsene ligger jevnt over på 200–300 meter over havet lengst sørvest og nordøst, opptil 400-500 meter ved sjøen Nelaug sentralt i fylket. Den marine grensen ligger på omkring 100 meter over havet øst i det tidligere fylket og faller jevnt til om lag 40 meter lengst i sørvest. De skiftende geologiske og topografiske forholdene gir seg uttrykk i sterkt blandede skogtyper med innslag av praktisk talt alle de treslag som finnes i Norge. Det er likevel barskogen som dominerer. Ved kysten er det varmekjær løvskog med sterkt innslag av eik. Kysten er preget av små, krokete fjorder, viker og trange sund, og en vrimmel av øyer og skjær.

Nordvest for den sørlandske breksjen ligger et mer ensartet grunnfjellsstrøk bestående av gneis og granitt og med en strøkretning som har gitt dalfører med retning fra nord-sør til nordvest-sørøst. Lengst i vest går Setesdal med Otra som renner sørover inn i Vest-Agder og har munning i Kristiansand. Lenger øst løper Tovdalen med Tovdalselva som renner inn i Vest-Agder før den munner ut i Topdalsfjorden like øst for Kristiansand. I øst løper Arendalsvassdraget fra Telemark, som etter sammenløpet mellom Nisserelva og Fyreselva danner Nidelva som munner ut ved Arendal. Viktigste tilløp er Gjøv. Øst for Arendal er dalførene mindre markerte og vassdragene betydelig kortere. Aust-Agders dalfører er ofte forholdsvis trange og dypt nedskårne. Dette skaper flere steder hindre for samferdselen.

Setesdalsheiene og Austheiene utgjør fjelltraktene i den nordlige delen av det tidligere fylket. Disse når over skoggrensen som her ligger på rundt 900 meter over havet, barskoggrensen 100 meter lavere. De høyeste toppene i heiene når opp mot 1500 meter over havet (Sæbyggjenuten på grensen til Telemark; 1507 meter over havet). Vegetasjonen i de høyereliggende strøkene er vanligvis mer sparsom enn i tilsvarende områder på Østlandet; furu er dominerende tresort. I de lavereliggende strøkene, særlig i de østre dalførene, er det betydelig innslag av gran.

Befolkning

Mange fortidsminner vitner om tidlig og tett bosetting ved kysten. I folkevandringstiden på 400–500-tallet evt. skjøt den faste bosettingen fart i de indre bygdene i Agder. På 1300-tallet kom Agder etter hvert med i handel og sjøfart, senere også trelasteksport og bergverksdrift, og dette gav grunnlag for befolkningsvekst og byutvikling.

Aust-Agders andel av landets folkemengde nådde toppen med 4,2 prosent omkring 1890, da fylkets betydelige seilskipsfart stod på sitt høyeste, men andelen sank deretter helt frem til omkring 1970. I flere år i perioden 1890–1930 gikk fylkets befolkning tilbake også i absolutte tall; særlig gjelder det i årene fra 1890 til 1910, da det det sank fra henholdsvis 81 043 til 76 456 innbyggere. I 1970 hadde Aust-Agder bare 80 839 innbyggere, det vil si færre enn i 1890, og denne utviklingen hadde brakte fylkets andel av hele landets folkemengde ned til bare 2,1 prosent.

Fra slutten av 1960-årene hadde derimot befolkningen i Aust-Agder en vekst omtrent som i landet som helhet, tidvis også litt over, og fylkets andel av Norges befolkning var i 1990 økt til 2,3 prosent. Senere var befolkningsveksten i Aust-Agder litt svakere, og fylket hadde i 2018 et folketall på 117 222, eller 2,2 prosent av landets folkemengde. Den synkende andelen av landets befolkning avspeiles også i befolkningsutviklingen i tiårsperioden 2008–2018, da folkemengden i Aust-Agder økte med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, mot 1,1 prosent i landet som helhet.

Befolkningsveksten i Aust-Agder fant i de senere årene særlig sted i kyststrøkene med unntak av Risør i nord. Her hadde Arendal en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,9 prosent årlig i årene 2008–2018. Dessuten fikk deler av Setesdal (Bykle i nord og Iveland og Evje og Hornnes i sør), etter å ha hatt den relativt sett sterkeste befolkningsnedgangen i fylket etter andre verdenskrig, befolkningsvekst fra 1970-årene i kjølvannet av blant annet kraftutbygging og økt turisme. De indre skogbygdene hadde noe varierende befolkningsutvikling med adskillig vekst i de søndre delene (Froland, Birkenes og Vegårshei med en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2008-2018 på henholdsvis 1,8, 1,6 og 1,0 prosent) og stort sett stagnasjon/tilbakegang i folketallet i de nordligste skogbygdene (Åmli og Gjerstad).

Kystkommunene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand hadde hele 78 prosent av fylkets samlede befolkning i 2018. Dette året hadde til sammenligning Setesdal (Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland) sju prosent av fylkets folkemengde og de indre skogbygdene (Åmli, Gjerstad, Vegårshei, Froland og Birkenes) 15 prosent. I 2018 var tettstedsandelen i de indre skogbygdene og Setesdal henholdsvis 49 og 48 prosent, og i kystkommunene 81 prosent. For hele fylket gav dette en tettstedsandel på 74 prosent, mot 82 prosent i landet som helhet.

Arendal var det klart største tettstedet i Aust-Agder med 43 396 innbyggere i 2018. De fleste andre større tettstedene finner man også på kysten; de fire største var i 2018 Grimstad (13 121 innbyggere), Lillesand (7781 innbyggere) og Risør (4625 innbyggere).

Administrasjon, skoler m.m.

Administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune lå i Arendal frem til årsskiftet 2015/2016, da de to Agder-fylkene fikk felles fylkesmann med sete i Kristiansand. Siden sammenslåingen av Arendal og omegnskommunene Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad i 1992 hadde Aust-Agder 15 kommuner.

Aust-Agder omfatter fire prostier, Aust-Nedenes, Arendal, Vest-Nedenes og Otredal (omfatter også Vennesla i Vest-Agder), med i alt 33 sogn (utenom Vennesla). Fylkets åtte østligste kommuner utgjør et tingrettsdistrikt, Aust-Agder, mens de sju vestligste kommunene, alle de fem i Setesdal, samt Birkenes og Lillesand, hører til Kristiansand tingrettsdistrikt. Hele fylket hørte til Agder politidistrikt.

Aust-Agder fylke hadde et godt utbygd videregående skoleverk og hadde i 2019 i alt sju fylkeskommunale skoler, en i Setesdal (Setesdal vidaregåande skule) med avdelinger i Valle, Hovden og Hornnes, én i de indre skogbygder (Åmli, avdeling av Tvedestrand og Åmli videregåeande skole). De øvrige skolene ligger i kystkommuner: Risør videregående skole, to i Arendal (henholdsvis Arendal og Sam Eyde videregående skoler), Grimstad (Dahlske vidergående skole) og Lillesand (Møglestu videregående skole). Ellers hadde fylket i 2019 en privat videregående skole, Drottningborg videregående skole i Grimstad (Norsk Luthersk Misjonssamband) og to folkehøyskoler, Folkehøgskolen Sørlandet i Birkenes og Risøy Folkehøyskole i Tvedestrand, begge tilhørende Normisjon. Ellers Statens skogskole i Bygland.

Universitetet i Agder ble formelt åpnet i 2007. Virksomheten var i 2019 samlet på to større områder, i henholdsvis Kristiansand (Gimlemoen) og Grimstad (Teknologisenteret). Det ble opprettet fem fakulteter (for henholdsvis helse- og idrettsvitenskap, humaniora og pedagogikk, samfunnsvitenskap, teknologi og realfag og kunstfag), samt en handelshøyskole og en avdeling for lærerutdanning. Telenor har hovedkontor for sine i alt sju kompetansesentre i Grimstad. I Flødevigen på Hisøy i Arendal ligger Statens marinbiologiske forsøksstasjon. Sørlandet sykehus HF Arendal ligger like nordvest for bysenteret.

Det tidligere fylkets største dagsavis er Agderposten, som utkommer i Arendal. For øvrig flere lokalaviser som ikke utkommer daglig. Fædrelandsvennen i Kristiansand har økende utbredelse som landsdelsavis.

Næringsliv

Jord- og skogbruk

Aust-Agder hadde i 2019 2,8 prosent av landets samlede areal, men kun 1,1 prosent av jordbruksarealet. Bare Oslo og Finnmark har mindre. I Aust-Agder setter et kupert terreng med små sammenhengende områder med løsmasser begrensninger for jordbruket som et meget gunstig klima ikke helt kan kompensere for. Klimaet i kyststrøkene har imidlertid gitt mulighet for en allsidig planteproduksjon med et betydelig innslag av hagebruk, særlig grønnsaker og bær.

Hovedvekten i fylkets jordbruk ligger likevel på et allsidig husdyrhold. Av jordbruksarealet i fylket, som i 2016 utgjorde 110 000 dekar, ble således hele 83 prosent nyttet som eng til slått og beite og bare vel fem prosent til korn og oljevekster.

Brukene er gjennomgående små, i 2016 gjennomsnittlig 160 dekar jordbruksareal per bruk, mot 239 dekar i landet som helhet. Bare Hordaland og Sogn og Fjordane har lavere bruksstørrelser. Av brukene i Aust-Agder med over fem dekar jordbruksareal var 71 prosent på mindre enn 200 dekar i 2016.

Fylkets andel av landets samlede hagebruksareal var 2,0 prosent, av grønnsaksareal/friland 1,9 prosent og av bærarealet 3,0 prosent i 2016. Fylket hadde videre 3,6 prosent av arealet i veksthus og 12,6 prosent av arealet i planteskoler i 2006.

Arealet med produktiv skog i Aust-Agder utgjorde i 2015 3 555 000 dekar, eller 39 prosent av fylkets totalareal. Avvirkningen var i 2015 355 600 kubikkmeter, eller 3,5 prosent av landets samlede avvirkning dette året. Jord- og skogbruk drives en del i kombinasjon. Skogen er av særlig betydning i de indre skogbygdene, særlig langs Arendals- og Tovdalsvassdragene. Etter skogavvirkningen var Åmli, Froland og Vegårshei de viktigste skogkommunene i 2015.

Fiske og fangst

Det drives relativt lite yrkesfiske i Aust-Agder. Fisket drives som kystfiske på lokale fiskestammer og til havs etter reker, torsk og makrell som utgjør de viktigste slagene. Rundt halvparten av førstehåndsverdien til fangsten til fiskebåter hjemmehørende i Aust-Agder ble ilandført utenfor fylket i 2016. Samlet ilandførte fylkets fiskere i 2015 i alt 4662 tonn til en førstehåndsverdi av 114,4 millioner kroner hvorav 47 prosent gjaldt skalldyr.

Havbruk er en næring i vekst. Det drives oppdrett av laks, og også produksjon av blåskjell.

Bergverk

Den ytre delen av Aust-Agder, området sør for den sørlandske breksjen, har et mangfold av malm- og mineralforekomster. Fylket var kjent som det mest jernrike sønnafjells og hadde betydelig bergverksdrift på 1700- og 1800-tallet, blant annet Næs Jernverk i Tvedestrand og Frolands Verk. Nå er det bare mineralforekomstene som gir grunnlag for økonomisk drift gjennom utvinning av feltspat og kvarts.

Industri

Aust-Agder hadde i 2015, etter de to nordligste fylkene, landets tredje minste industriproduksjon. Industrien ligger i stor grad langs kysten (kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør), selv om det ble gjort mye for å styrke innlandskommunene med ny industri. Fylket hadde i 2015 i alt 598 bedrifter med 5092 sysselsatte og en bruttoproduksjonsverdi på 9,8 milliarder kroner i bergverksdrift og industri. Dette utgjorde 3,8 prosent av bedriftene, 2,1 prosent av sysselsettingen og 1,2 prosent av bruttoproduksjonsverdien på landsbasis. Dette året lå 70 prosent av fylkets industrisysselsetting i de nevnte kystkommunene.

Produksjon av verkstedsprodukter (metallvarer, maskiner, elektrisk materiell og transportmidler) dominerte i 2015 med 51 prosent av Aust-Agders industrisysselsatte. Av andre bransjer var, i andel av sysselsettingen: trelast-/trevareindustri med 19 prosent, næringsmiddelindustri med elleve prosent og gummi-, plast- og mineralsk industri med ni prosent.

Flere av bedriftene i verkstedindustrien, blant annet Pusnes Mekaniske Verksted på Tromøya og Kitron i Kilsund, leverte per 2019 høyteknologisk utstyr til forsvarsindustri, skipsfart og offshorevirksomhet, medisinsk forskning og kommunikasjons- og energisektoren. Bak den relativt store andelen innen gummi-, plast- og mineralske produkter merkes ikke minst en betydelig plastbåtindustri. I trelast-/trevareindustrien fantes per 2019 betydelige bedrifter i flere av de indre bygdene, blant annet det store sagbruket på Simonstad i Åmli.

Energi

Produksjonen av vannkraft foregår vesentlig i Arendals- og Otravassdraget. Disse to vassdragene hadde i 2016 henholdsvis 70 og 26 prosent av fylkets midlere årsproduksjon av elektrisitet. Det største enkeltverket var i 2019 Brokke kraftverk i Otravassdraget i Valle kommune, som alene står for 32 prosent av fylkets elektrisitetsproduksjon.

Midlere årsproduksjon ved vannkraftverkene i Aust-Agder var ved årsskiftet 2012/2013 4641 gigawatt-timer, eller 3,6 prosent av landets totale produksjon. Gjenværende utbyggbar vannkraft utgjorde på dette tidspunktet om lag 1358 gigawatt-timer (1,7 prosent av landets totale gjenværende potensial), hvorav 771 var vernet.

Privat tjenesteyting

Selv om Aust-Agder hadde atskillig vekst i de tjenesteytende næringene de siste årene før sammenslåingen, er denne sektoren relativt lite utviklet i fylket. Dette skyldes dels den meget spredte bosetningen og dermed svake tettstedsutviklingen i indre strøk, dessuten Kristiansands innflytelse i de sørvestre delene av fylket. Fylket hadde i 2013 bare 1,5 prosent av landets varehandelomsetning, mot 2,2 prosent av folkemengden.

Tilsvarende hadde Aust-Agder i 2013 bare 1,0 prosent av landets samlede omsetningsverdi i forretningsmessig tjenesteyting (regnskap og revisjon, databehandling, juridisk og teknisk tjenesteyting, reklame, eiendomsdrift med mer).

Turisme

Det tidligere fylket har en stor tilstrømning av turister til kystområdene i sommerhalvåret. Det er også betydelig vinterturisme i den nordlige delen av Setesdal (Hovden). Mange av de tilreisende ferierer i egne fritidsboliger, og flere kommuner har måttet begrense hyttebyggingen. Overnattingsbedriftene i Aust-Agder (hoteller, hyttegrender, campingplasser og vandrerhjem) hadde i 2014 en samlet kapasitet på 2830 senger og på årsbasis 790 000 gjestedøgn, 2,6 prosent av gjestedøgnene i hele landet.

Blant de viktigste turistattraksjonene kan nevnes anlegget Merdøgaard Skjærgårdsmuseum på Merdøy utenfor Arendal, den gamle bebyggelsen på Tyholmen i Arendal (blant annet byens rådhus, Kalleviggården), Knut Hamsuns hjem Nørholm ved Grimstad, Næs Jernverksmuseum i Holt ved Tvedestrand, og Setesdal med sterke folkemusikk-, husflids- og sølvsmedkunsttradisjoner. Det tidligere fylket har en rekke bygdetun med bygninger til dels fra middelalderen, særlig i Setesdal.

Samferdsel

Aust-Agder hadde i 2013 3002 kilometer med offentlige veier (3,2 prosent av hele landet), hvorav 446 kilometer riksveier. Fylket hadde på samme tid 67 887 person- og varebiler, 2,3 prosent av hele landet. Den viktigste hovedveien er E18, som i hovedtrekk følger kysten gjennom hele det tidligere fylket. Viktige hovedveier ellers er fylkesvei 42 fra Arendal over Evje i Setesdal til Egersund, og riksvei 9 fra Kristiansand, som følger Setesdal nordover til E134 i Haukeligrend i Telemark. Riksvei 41 fører fra Kristiansand via Birkeland og de indre skogbygdene i fylket til Brunkeberg, også det på E134 i Telemark.

Sørlandsbanen går gjennom det tidligere fylket over en strekning på rundt 110 kilometer. Den følger den sørlandske breksjen som går et stykke inn fra kysten, stort sett parallelt med denne. Fra Nelaug stasjon er det sidespor til Arendal. Det går også et sidespor for godstransport fra Nelaug nordover til Simonstad i Åmli. Dette er en del av den nedlagte Treungenbanen. Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men har veterantogtrafikk om sommeren med utgangspunkt i Grovane stasjon på Sørlandsbanen.

Sjøtransport av gods har en viss betydning. Det tidligere fylket har rutefart på kysten og mellom Norge og utlandet. Arendal er den dominerende havnebyen. Aust-Agder har ikke egen flyplass, men har fast bussforbindelse til Kjevik lufthavn ved Kristiansand.

Fylkesvåpen og navn

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1958, hadde to gull bjelker mot rød bakgrunn. Motivet henspilte på trelasthandelen og den betydning denne hadde i fylket.

Navnet Agder (norrønt Agðir eller Egðafylki) har usikker tolkning. Det kan være en avledning av ǫgd, ‘være skarp'. Navnet skulle da bety 'landet som stikker ut i havet’. Etter en annen oppfatning henger navnet sammen med norrønt agi, ‘sjøgang'. Da må navnet bety 'landet ved det urolige havet’.

Kommuner

Største tettsteder

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

• Agders historie, utg. av Agder historielag, 1991-, 4 b., isbn 82-90575-21-1
• Kristiansen, Alv, red.: Agder, 1977, isbn 82-05-06463-6
• Kaastrup, Sølvi & Per Kaastrup: _Agder-bibliografien, b. 2_[og]3, 1986–97
• Vevstad, Jens, red.: Aust-Agder fylke gjennom 100 år, 1943

Kommentarer