Nilen – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Nilen
arab. al-Nil
Uttale
nˈilen
Nilen blir regnet som Jordens lengste elv med sin totale lengde på 6671 kilometer. Nilens nedbørfelt (vist i lyserødt) er 2,9 millioner kvadratkilometer.
I Sør-Sudan blir Nilen hvert år til verdens største våtmarksområde, Sudd. På 2020-tallet opplevde landet flere år med flom som ikke gikk tilbake, som her ved byen Bor i 2022.
Nilens betydning som både ferdselsåre og for tilgangen på vann til landbruk har hatt stor påvirkning på befolkningsmønsteret i området elva renner gjennom. Her er nedre Nilen, Nildeltaet og utløpet i Middelhavet sett fra verdensrommet om natten, der elektriske lys tydelig viser hvordan elva har skapt muligheter for bosetting.
Nilen ved Aswan i det sørlige Egypt.
Nilen er en elv i Afrika. Den regnes som Jordens lengste elv med sin totale lengde på 6671 kilometer (5760 kilometer regnet fra Victoriasjøen).
Nilens nedbørfelt er 2,9 millioner kvadratkilometer, hvorav kun 56 prosent av området bidrar med vann. Nilens dreneringsområde inneholder komplekse systemer av elver, innsjøer, myrer og fall.
Nilen munner ut i Middelhavet gjennom et stort delta kalt Nildeltaet.
Elvens forløp
Elven springer, under navnet Kagera, ut i det ekvatoriale platå i Øst-Afrika, nordøst for Tanganyikasjøen. Den flyter så ut i og gjennom Victoriasjøen på 1134 meters høyde over havet, og renner derfra som Victorianilen mot nordvest gjennom Kyogasjøen.
Etter å ha dannet den 122 meter høye Murchisonfossen renner elven videre ut i det nordvestre hjørnet av Albertsjøen på 619 meters høyde. Nilen forlater Albertsjøen under navnet Bahr al-Jebel ('Fjellelven'), og er nå seilbar til Nimule i Sør-Sudan. Deretter flater området elven renner gjennom ut, og er flere steder egnet for transport med pram.
Nord for Bor i Sør-Sudan omdannes elven hvert år til et enormt sumpområde. Dette er verdens største våtmarksområde, Sudd, og strekker seg i regntida over en stor del av landet. Ved Bentiu renner så Bahr al-Ghazal, «Gaselleelven», inn fra vest. Fra øst kommer elven Sobat ved Malakal. Derfra kalles elven Den hvite Nilen eller Hvitnilen, på arabisk Bahr al-Abyad.
Ved Khartoum forener Den hvite Nilen seg med Den blå Nilen, Bahr al-Azraq, som kommer fra Tanasjøen i Etiopia på 1830 meters høyde over havet. Siden mottar Nilen enda en bielv, Atbara, fra Det etiopiske høylandet. Fra nå av er den en ørkenelv, wadi, og danner en S-formet elvedal i Nubia. Der den passerer hardere fjell, danner den seks katarakter (elvestryk) mellom Aswan og Khartoum. Fra Aswan med de berømte Aswandemningene og Nassersjøen strømmer Nilen gjennom Egypt i en dal i ørkenplatået. Først nedenfor Kairo begynner det fruktbare Nildeltaet.
Nildeltaet
Nildeltaet har et areal på 24 000 kvadratkilometer og er gjennomskåret av to hovedarmer, Rashid (Rosetta) i vest og Dumyat (Damietta) i øst foruten av tallrike biarmer og kanaler. Ved kysten er det mange laguner. Nildeltaet er blant verdens største elvedeltaer med en bredde fra Alexandria i vest til Port Said i øst på 240 kilometer langs kysten av Middelhavet. Fra nord til sør er deltaet 160 kilometer langt. Nildeltaet er et typisk trekantdelta der elven bygger seg ut i et relativt passivt basseng.
Klima
Klimaet langs Nilen varierer sterkt. Ved Den hvite Nilens kilder er klimaet tropisk med rikelig nedbør hele året. På Sudansteppene er det sparsomt sommerregn og stor fordamping, slik at Nilen ved Khartoum har mistet om lag 50 prosent av vannmengden. Dersom den ikke hadde fått forsterkning fra Den blå Nilen, ville den ikke ha nådd Middelhavet.
Den blå Nilens nedslagsområde i Etiopias høyland har sterkt sommerregn, og elven har flom ved Khartoum i september. Ved Aswan kommer flommene i januar–desember fra Den hvite Nilen, og i august–november fra Den blå Nilen.
Historie
Jordbruket i Egypt var fullstendig avhengig av variasjonene i Nilens vannføring, som derfor er blitt studert inngående fra de eldste tider. Flere sivilisasjoner oppstod langs Nilen, foruten det gamle Egypt finnes det spor etter Kusj, som var et stort imperium i det som er dagens Sudan. Herskere fra Kusj styrte en stund deler av Egypt, Etiopia og Nubia, området rundt dagens Khartoum. Dette var mulig fordi Nilen var seilbar både nord og sør for Kusj.
Nilens sjøer og hovedarmer er omtalt allerede hos Eratosthenes (rundt 200 fvt.). Den romerske keiseren Nero sendte ut en ekspedisjon som skal ha nådd frem til våtmarkene på 9–10 grader nordlig bredde, og også astronom og geograf Klaudios Ptolemaios beskjeftiget seg med Nilen. Likeledes finnes en del av dens kilder og løp avmerket på arabiske kart fra 1100-tallet. Området sør for Khartoum var allikevel dårlig kjent.
Årsaken til dette er at strekningen fra Khartoum til Juba (1750 kilometer) kun er seilbar i deler av sesongen. I regntida, da deler av denne strekningen blir til et våtmarksområde, blir elven ett nett av grunne kanaler, noe som gjør det vanskelig å navigere. Det var først på 1800-tallet at det osmansk-egyptiske riket utvidet sin kontroll sørover.
Politikk
Nilen er en viktig vannressurs, særlig for Egypt, Sudan, Sør-Sudan og Etiopia. Egypt er i dag den største forbrukeren av vannmassene, men utviklingen i de andre landene tilsier at de i fremtiden kommer til å utnytte en større andel av vannet. For å få vann til overrisling hele året har man bygd sperredemninger og kanaler.
Ved sammenløpet av Den hvite Nilen og Den blå Nilen finnes et av verdens største irrigasjonsanlegg. De største sperredemningene er Aswandemningene. Første etappe ble fullført i 1902, mens hovedarbeidene ble avsluttet i 1970. Som et resultat av denne utbyggingen har miljøproblemene økt i Nedre Nil, med økt erosjon og store marinøkologiske endringer i deltaområdet.
Også andre utbygginger langs elven har vært omstridt. På 1980-tallet ønsket Sudan å bygge en kanal – Jongleikanalen – for å dempe dette vanntapet i Sudd. Jongleikanalen skulle blitt cirka 4,5 meter bred og 280 kilometer lang, lengre enn Suez- og Panamakanalen til sammen. Arbeidet ble i 1984 avbrutt på grunn av uroligheter i det sørlige Sudan, dels utløst av arbeidet med kanalen.
Etiopias åpning av rennessansedammen i Den blå Nilen i 2020 har ført til økt spenning rundt forvaltningen av Nilvannet. Krigen i Sudan siden 2023 har også gjort forvaltningen av vannressursene vanskeligere.
I Sør-Sudan og Sudan har Nilen flere steder forårsaket flom av bebodde områder, grunnet mer nedbør utover på 2020-tallet.