Onsøy kirke – Store norske leksikon (original) (raw)
Onsøy kirke er et eksempel på Hannover-nygotikken i norsk kirkearkitektur. Denne stilen var mer vanlig i bygårder enn i kirker.
Onsøy kirke er en kirke i Onsøy sokn i Fredrikstad kommune. Den er tegnet av arkitekt Henrik Thrap–Meyer, er bygget i mur og ble oppført i 1877. Kirken har langplan og 450 sitteplasser. Kirken har vernestatusen «listeført (etter 1850)».
Kirkebygget
Onsøy kirke ligger på en skogkledd høyde, hevet over jordbrukslandskapet, godt synlig i vid omkrets. Den erstattet en stenkirke fra middelalderen på samme tomt, som var blitt altfor liten for menigheten. Man arbeidet en tid med planer om å utvide til korskirke, men resultatet ble nybygg, og sten fra gamlekirken ble brukt i fundamentene til den nye.
Arkitekt Henrik Thrap-Meyer var utdannet i Hannover og Zurich. Kirken er oppført i utvendig pusset tegl og preges av en meget behersket utgave av nygotikken fra Hannover, med stikkbuer i vindusåpningene som er uvanlig i kirkelig sammenheng. Lisener med tannsnittfriser langs gesims og under vinduene deler inn veggflatene både ute og inne. På hver av de fire sidene på den høye, spisse tårnhetten er det plassert en liten ark med spisshette som liver opp den ellers alminnelige tårnformen.
Interiør og inventar
Solide materialdimensjoner og kraftige profilformer var vanlige under nygotikken.
Innvendig står murverkets konstruksjonselementer uten murpuss mot de lysmalte flatene. To rekker med tresøyler danner utgangspunkt for et konstruktivt skjelett som preger taksonen med skråstivere spesielt i sideskipene – enklere i det løftete midtskipet med saltakshimling. Kirkerommet, som ikke innsnevres av gallerier på sidene, har en sjeldent vid romvirkning. En tilsvarende vid og lav, spissbuet korbue markerer koret på en enkel, men virknings full måte.
Det liturgiske inventaret er av vanlige nygotiske typer og alterbildet en kopi av Christen Brun etter Adolph Tidemands oppstandelsesscene i Bragernes kirke.
Interiørfargenes historie er betegnende for skiftende moter og smaksretninger. I slutten av 1920-årene mente man at kirkens «store kolde vindu er med almindelig vindusglas blant annet har bidratt til at gi et alfor koldt indtrykk av det hellige rum». Man malte til og med himlingen i mørkebrunt og satte små glassmalerier i vinduene, som forøvrig ble fylt med tonet blyinnfattet glass. I 1960-årene var man ikke tilfreds med dette mørket som man tydeligvis ikke lenger kunne rettferdiggjøre med hellighet. Blyglasset ble fjernet, mens de små glassmalerifeltene ble beholdt. Under ledelse av interiørarkitekt Bjørn Ianke i samarbeid med Riksantikvaren, ble de opprinnelige fargene og maleteknikker i stor grad gjenopptatt slik at interiøret igjen fremtrer omtrent slik det ble skapt.
Kirkerommet har en vid åpenhet med smale sideskip og står med gjenskapte originalfarger.
Les mer i Store norske leksikon
Prekestolen i Onsøy kirke.
Den gamle kirketomten løfter kirken til landemerke i vid omkrets.
Konstruktive former dominerer gjerne nygotikkens rom.