Operation Desert Storm – Store norske leksikon (original) (raw)
Under det allierte angrepet på Irak for å frigjøre Kuwait i 1991 – Operation Desert Storm – ble luftmakt brukt for å presse irakiske styrker til retrett, og sammen med missiler fra marinefartøy ble irakiske kommunikasjons- og forsvarssystemer satt ut av spill. Da landoperasjonen – Operation Desert Sabre – ble iverksatt 24. februar var den ventet å skulle ta 32 dager. Men som følge av luftoperasjonenes store suksess ble den fullført på bare 100 timer.
Operation Desert Storm var den offensive delen av Golfkrigen 1990–1991, satt ut i livet av en flernasjonal koalisjonsstyrke. Operasjonen ble iverksatt for å frigjøre Kuwait fra irakisk okkupasjon, gjennom angrep på Irak i januar 1991 – etter forutgående styrkeoppbygging under Operation Desert Shield høsten 1990.
Operasjonen startet 17. januar 1991, og varte til 28. februar 1991. Da var Kuwait frigjort; deretter aksepterte Irak betingelsene for en våpenhvile 6. april. Den ble iverksatt etter en opprinnelig anmodning fra myndighetene i Kuwait, og var autorisert av FNs sikkerhetsråd. Operasjonen ble gjennomført i Saudi-Arabia, Irak og Kuwait, og i Persiabukta (Golfen).
Operation Desert Storm var USAs benevnelse på kampanjen, og dette ble det mest benyttede navnet. Storbritannia brukte Operation Granby, Frankrike Opération Daguet, Canada Operation Friction, Italia Operazione Locusta; disse ble vesentlig brukt om den respektive nasjonale innsatsen under Golfkrigen.
Operation Desert Storm var en direkte forlengelse av Operation Desert Shield, som i august 1990 ble iverksatt for å beskytte Saudi-Arabia og håndheve FN-vedtatte sanksjoner mot Irak – og som samtidig var en forberedelse til angrepet på Irak i januar 1991. Operation Desert Storm ble etterfulgt av FN-operasjonen United Nations Iraq-Kuwait Observer Mission (UNIKOM), med oppgave å overvåke våpenhvilen. Norge deltok i både Desert Shield og Desert Storm, så vel som i UNIKOM.
Bakgrunn
Norman Schwarzkopf var øverstkommanderende for de amerikanskledede allierte styrkene under frigjøringen av Kuwait fra Irak i 1991. Her brifer han pressen fra hovedkvarteret i Riyadh, Saudi-Arabia.
Golfkrigen 1990–1991 ble iverksatt for å frigjøre Kuwait, som i august 1990 ble invadert, okkupert og deretter annektert av Irak. Etter den innledende defensive fasen gikk konflikten i januar 1991 inn i den offensive delen, gjennom Operation Desert Storm. Den ble iverksatt da fristen Irak hadde fått fra FNs sikkerhetsråd for å oppfylle kravene i flere resolusjoner, framfor alt om å trekke seg ut av Kuwait, gikk ut 15. januar.
Konflikten
Iraks invasjon av Kuwait 2. august 1990 hadde bakgrunn i forholdene mellom Irak og nabolandene Kuwait og Saudi-Arabia etter den første golfkrigen, mellom Irak og Iran i 1980–1988. Den påførte Irak stor utenlandsgjeld, ikke minst til Kuwait og Saudi-Arabia. Iraks president Saddam Hussein la derfor press på de to nabolandene for å få hjelp; dels i form av ettergitt gjeld, dels som kompensasjon for hva irakerne anså var en innsats de hadde ytt på vegne av flere land for å stanse Irans innflytelse i regionen, men som Irak alene bar byrdene av. Samtidig trakk Irak fram gamle territorielle krav på Kuwait, og anklaget landet for urettmessig å tilegne seg oljeinntekter fra et felt under felles administrasjon.
Mandatet
Operasjonen var forankret i FN-mandat gjennom flere resolusjoner fra Sikkerhetsrådet, herunder resolusjon nr. 660 (1990), vedtatt 2. august, som krevde irakisk tilbaketrekking fra Kuwait, og framfor alt nr. 678 (1990), vedtatt 29. november, som fastsatte fristen for irakisk tilbaketrekking. Resolusjon nr. 687 (1991), av 3. april 1991, anga våpenhvilens krav.
Oppdraget
Operation Desert Storm hadde som oppdrag å frigjøre Kuwait fra irakisk okkupasjon. Den skulle dessuten bidra til å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet i regionen, framfor alt gjennom å redusere den militære trusselen fra det irakiske regimet.
Historie
Irak overholdt ikke fristen for å etterkomme Sikkerhetsrådets krav om uttrekking fra Kuwait innen 15. januar 1991. Derved var koalisjonsstyrken autorisert til å bruke alle nødvendige midler («all necessary means»), i henhold til FN-paktens kapittel VII, for å sikre at resolusjon nr. 660 (1990) ble etterlevd. 17. januar ble operasjonen iverksatt.
Innsettingen
Amerikanske styrker avfyrer artilleri under frigjøringen av Kuwait i januar 1991.
Koalisjonsstyrkene som ble satt inn i Operation Desert Storm ble gradvis bygd opp gjennom Operation Desert Shield, fra august 1990 og ut året. Styrker fra 34 land deltok. Sjøstridskreftene omfattet fartøyer fra 15 land, inklusive Norge.
Operasjonen
General Norman Schwarzkopf (til venstre) møter Iraks generalløytnant Khalid Sultan Ahmed (nummer to fra høyre) og andre irakiske offiserer i Safwan i det okkuperte Sør-Irak 3. mars 1991 for å fremforhandle forutsetningene for en våpenhvile og den irakiske kapitulasjonen som avsluttet Golfkrigen i 1991.
Operation Desert Storm startet med angrep på Iraks radarsystem natt til 17. januar 1991. Dette innledet operasjonens første fase som besto av en 38 dager lang luftkampanje støttet av beskytning fra marinefartøyer. Den lyktes i å uskadeliggjøre det irakiske forsvaret før fase to – en bakkeoperasjon – ble iverksatt, 24. februar. Landoperasjonen, «Operation Desert Sabre», var forventet å skulle ta 32 dager, men ble fullført på bare 100 timer. Da var de irakiske styrkene sterkt svekket, og var drevet bort fra grensen til Saudi-Arabia og ut av Kuwait.
Tidlig under krigen svarte Irak med motangrep ved bruk av Scud-missiler skutt mot Saudi-Arabia, Bahrain og Israel. USA utplasserte Patriot-raketter i Israel, og angrepene førte til bare mindre ødeleggelser. Iraks taktikk var å provosere fram israelske motangrep, og deltakelse i krigen på alliert side, noe som ville kunne ha ført til splittelse i koalisjonen. Patriot-batterier ble også utplassert til forsvar av King Khaled Military City i Saudi-Arabia, så vel som til Incirlik-basen i Tyrkia. En Scud-rakett rammet en amerikansk leir i Dhahran i Saudi-Arabia, og 28 amerikanske soldater ble drept. 29. januar gikk irakiske styrker inn i Saudi-Arabia og tok byen Al Khafji, nær grensen til Kuwait – før den ble gjenerobret av saudiske og qatarske styrker 31. januar.
De irakiske styrkene trakk seg ut av Kuwait 26. januar; påfølgende dag gikk kuwaitiske styrker inn. 28. februar 1991 erklærte USAs president George H.W. Bush Kuwait for frigjort. Forhandlingene om våpenhvile ble innledet 1. mars, og Irak aksepterte betingelsene 6. april; våpenhvilen trådte formelt i kraft fra 11. april 1991.
De allierte tapene var begrenset, med 211 falne. De irakiske tapene er anslått til inntil 100 000, med rundt 300 000 sårede; 60 000 irakiske soldater ble tatt til fange. Da de irakiske troppene trakk seg ut av Kuwait, satte de rundt 700 oljebrønner i brann.
- Se også artikkelen Golfkrigen 1990–1991.
Organisering
Operation Desert Storm ble gjennomført av en koalisjonsstyrke, hvorav størstedelen var underlagt USAs sentralkommando (CENTCOM), en annen del under den saudisk-ledede Joint Force Command (JFC). Totalt deltok rundt 737 000 soldater fra 34 land. Langt det største bidraget var fra USA, med rundt 532 000. Andre store troppebidragsytere var Storbritannia (45 000), Saudi-Arabia (40 000) og Egypt (35 000).
De norske styrkebidragene var underlagt dansk (kystvaktfartøyet) og britisk taktisk kommando (sanitetskompaniet), men begge sto under overordnet nasjonal kommando, operativt gjennom Forsvarskommando Sør-Norge (FKS).
Norges deltakelse
Norge videreførte sin deltakelse fra Operation Desert Shield, og forlenget oppdraget til kystvaktfartøyet KV «Andenes». Fartøyet var følgelig i området fra den offensive operasjonen startet i januar. Et norsk sanitetskompani ble sendt til Saudi-Arabia i februar for å støtte koalisjonsstyrkene.
Beslutning
Overgangen til Operation Desert Storm medførte ny debatt, og norske myndigheter fastholdt at kystvaktfartøyet KV «Andenes» ikke skulle engasjere seg i krigshandlinger eller operere i krigssonen. Det var satt inn som støttefartøy til den danske korvetten «Olfert Fischer» for å bidra til å håndheve blokaden av Irak, og de to ble ikke definert som å være del av styrken som ble satt inn for å frigjøre Kuwait.
Innsettingen av et norsk sanitetskompani til Saudi-Arabia – etter at operasjon Operation Desert Storm var igangsatt – ble derimot uttalt å være en direkte støtte til koalisjonsstyrkene, og inngikk i operasjonen. Forslag om dette ble fremmet av regjeringen 25. januar 1991, som respons på en henvendelse fra Storbritannia.
Etter frigjøringen av Kuwait, og krigen var over, ble det besluttet å videreføre oppdraget til KV «Andenes» – for fortsatt å håndheve sanksjonene mot Irak – til oktober 1991.
Styrkebidrag
Norges militære bidrag til Operation Desert Storm besto av to kapasiteter:
Kystvaktfartøyet KV «Andenes»: Fartøyet forble i området etter å ha blitt satt inn i Operation Desert Shield, og fortsatte som støttefartøy for den danske korvetten «Olfert Fischer». Det opererte i Golfen fra sin base i Jebel Ali i Dubai, De forente arabiske emirater.
Sanitetskompaniet NorMedCoy/SA: Norwegian Medical Company/Saudi-Arabia ble satt inn som et mobilt, forsterket sanitetskompani med lett feltsykehus. Dette var forutsatt brukt kun i bakre rekker; kompaniet var forlagt i Al Jubail, Saudi-Arabia.
Norge bidro også med oljevernutstyr til Saudi-Arabia og materiellstøtte til Tyrkia (utlån av ABC vernemateriell og Sidewinder-raketter), og norsk militært personell deltok i NATOs overvåking av tyrkisk luftrom. Norge bisto også med humanitær assistanse i konfliktområdet. Dertil bidro skip under norsk flagg eller i norsk eie i utstrakt grad til transport av militært materiell og etterforsyninger samt drivstoff, vesentlig mellom USA og Golfen – på rent kommersielle vilkår, uten norske myndigheters medvirkning.
Utførelse
I forberedelsene til angrepet på Irak ble det besluttet at alle maritime enheter skulle være på havet innen 15. januar 1991, da FNs ultimatum til Irak utløp. KV «Andenes»seilte følgelig fra basen i Jebel Ali 12. januar. Oppdraget, sammen med den danske korvetten, var det samme som under Operation Desert Shield; kontakt og kontroll med skipsfarten i Golfen. Som støttefartøy for «Olfert Fischer» var hovedoppgaven å etterforsyne dette.
De to fartøyene fortsatte patruljeringen etter at angrepet startet 17. januar; de første dagene i Omanbukta og Hormuzstredet. De bidro deretter til eskortering av allierte marinefartøy samt sivile skip med militære forsyninger i Omanbukta. Fartøyene fortsatte patruljeringen etter at krigen var over 28. februar; de to befant seg da i Hormuzstredet. Normale tokt var på én uke. KV «Andenes» returnerte til Norge 13. oktober 1991.
NorMedCoy/SA hadde tidlig lite å gjøre, da landoperasjonen gikk raskere enn forutsatt, og med mindre motstand, og behovet for den kirurgiske kapasiteten ble mindre enn antatt. Under avslutningen og tilbaketrekningen av mer enn 30 000 britiske soldater i perioden mars–april fikk avdelingen eneansvar for sanitetstjenesten i området. Kompaniet var operativt fra 10. februar til 6. april 1991, og returnerte til Norge i slutten av april.
Verken KV «Andenes» eller NorMedCoy/SA ble direkte berørt av krigshandlingene.