Otta – elv – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Otta
Region
Innlandet
Lengde
135 km
4172 km2
40 m3/s
Kilde
Strynefjellet
Munning
Otta
Sideelver
Måråi, Framrusti, Ostri, Skjøli, Bøvre, Tessa, Finna
Vassdrag
Glommavassdraget
Otta ved sammenløpet med Gudbrandsdalslågen. Otta fører store mengder breslam, som gir vatnet en blågrønn farge. Kontrasten til Lågen ses tydelig ved elvemøtet.
Nederste del av Ottadalen, ovenfor tettstedet Otta.
Otta er en bielv til Gudbrandsdalslågen, 135 km lang. Den kommer fra Djupvatnet (1016 moh.) i Geiranger, Stranda kommune på Sunnmøre, som representerer Glommavassdragets vestligste punkt.
Otta renner østover gjennom Skjåk, Lom og Vågå kommuner. Den danner Ottavatnet (362 moh.) hvis vestre del heter Skim, og østre del Vågåvatnet. Otta munner ut i Lågen ved tettstedet Otta i Sel kommune. Elva danner blant annet fossene Pollfossen (81 m), Høgfossen (98 m), Ofossen (23 m) og Eidefossen (11 m), sistnevnte nedenfor Ottavatnet. Bielver fra nord er blant annet Tora, Aura og Finna, fra sør Framrusti, Ostri, Bøvre og Tessa. Nedbørfeltet er 4172 km2.
Flom
På grunn av høytliggende og brerikt nedbørfelt (medianhøyde snaut 1300 moh., høyeste punkt Galdhøpiggen 2469 moh.) kommer vårflommen i Otta normalt senere enn i en del andre av Lågens sideelver, med flomtopp i siste halvdel av juni. Normal kulminasjon i for eksempel Gausa er en måned tidligere, i Lågen litt nord for Mjøsa i første halvdel av juni.
Kraftutbygging
Øverst i vassdraget ble det tidlig bygd reguleringsmagasiner i Raudalsvatn (916–886 moh.; 166 mill. m3), Breidalsvatn (908–895 moh.; 70 mill. m3) og Aursjøen (1097,5–1085 moh.; 60 mill. m3), som øker vinterproduksjonen i alle kraftstasjonene i vassdraget helt ned til utløpet av Glomma ved Fredrikstad.
Det er bygd ut i alt 11 kraftverk i Otta og bielvene med en samlet maskininstallasjon på 259 MW og en midlere årsproduksjon på 1018 GWh (2012). Største enkeltverk er Øyberget og Framruste i Skjåk kommune, begge satt i drift 2005, med henholdsvis 360 og 290 GWh i midlere årsproduksjon. Flere av Ottas bielver er vernet mot kraftutbygging; Ostri, Bøvri, Finna, Skjøli er de største.