Pannonia – Store norske leksikon (original) (raw)

Pannonia var et oldtidslandskap som svarte omtrent til det sørvestlige av nåværende Ungarn og tilstøtende deler av Østerrike og Slovenia, oppkalt etter en folkegruppe romerne kalte pannonii. De tilhørte den større gruppen av illyriske folkeslag og stod under keltisk innflytelse da området ble erobret av romerne i Augustus' regjeringstid (27 fvt.–14 evt.).

Faktaboks

Uttale

pannˈonia

Etter flere kampanjer og relativ kontroll brøt det i 6 evt. ut et voldsomt opprør mot romernes overmakt som det tok flere år å nedkjempe. Under Tiberius' kommando ble området imidlertid pasifisert og endelig gjort til romersk provins i 9 evt.

I 105 ble provinsen delt i to, mot slutten av 200-tallet i fire. Pannonia var svært hjemsøkt av barbarinvasjoner i seinantikken, og på 400-tallet var det en del av Romerriket som gikk først tapt.

Blant viktige pannoniske byer var Aquincum (nær dagens Budapest) og Emona (nåværende Ljubljana).