Paula Modersohn-Becker – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Paula Modersohn-Becker

Uttale

m'odersån bˈekker

Født

8. februar 1876, Dresden, Tyskland

Død

30. november 1907, Worpswede, Tyskland

Paula Modersohn-Becker var en tysk maler. I løpet av sin korte karriere markerte hun seg som en viktig forløper for den tyske ekspresjonismen. Hun utdannet seg opprinnelig som skolelærer, men fikk samtidig privatundervisning i maling, og i 1898 ble hun en del av kunstnerkolonien i Worpswede. To år senere reiste hun til Paris for å studere ved Académie Colarossi. Der ble hun trent i klassisk realisme, men under oppholdet ble hun også sterkt inspirert av kunsten til post-impresjonister som Paul Cézanne og Paul Gauguin.

Som sine franske inspirasjonskilder arbeidet Modersohn-Becker med forenklede former, mens det som knyttet henne til ekspresjonismen, var hennes fokus på emosjonelle virkninger. Hun utforsket fargenes potensiale til å uttrykke følelser og eksperimenterte også med teksturen på sine malerier for å øke den ekspressive kraften. Hennes mest markante motiv var tungsindige kvinneskildringer, ofte mødre med barn. Hun malte også en rekke selvportretter og blir ansett for å være den første kvinnelige kunstneren som skildret seg selv naken i helfigur.

Modersohn-Becker vekslet mellom å oppholde seg i Worpswede og Paris frem til hennes liv endte brått i 1907. Hun ble alvorlig syk etter å ha født sitt første barn og døde 19 dager senere, kun 31 år gammel.