Robert Collett – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Robert Collett

Født

2. desember 1842, Christiania (nå Oslo)

Død

27. januar 1913, Kristiania (nå Oslo)

Virke

Zoolog

Familie

Foreldre: Professor Peter Jonas Collett (1813–51) og forfatteren Jacobine Camilla Wergeland (1813–95; se Camilla Collett).

Ugift.

Bror av Alf Collett (1844–1919).

Robert Collett

Maleri. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Robert Collett var en av pionerene i norsk zoologisk forskning, og var bestyrer av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Han samlet og utarbeidet enormt med kunnskap om Norges virveldyr, og hadde avgjørende betydning for oppbyggingen av Zoologisk museum på Tøyen i Oslo. I 2011 ble bygget som tidligere ble kalt Zoologisk museum døpt om til Robert Colletts hus.

Collett bestyrte Zoologisk museum sammen med G.O. Sars fra 1882 og var enebestyrer fra 1886. Det var han som tok seg av innredningen og ordningen av samlingene i det nye huset på Tøyen. Virveldyrsamlingene på museet økte i hans tid fra ca. 150 eksemplarer til nesten 9000, og under hans ledelse ble museet det beste i hele Skandinavia med hensyn til vertebratene i landet.

Bakgrunn

Collett ble født i Oslo, og er sønn av Peter Jonas Collett og Camilla Collett. Colletts kjærlighet til naturen kom tidlig til syne. Moren hans skrev at når Robert var på besøk på Eidsvoll prestegård, «hvor glædestraalende kunde han komme styrtende med en tarvelig Blomst eller nogle riktig afskyelige Insekter i sin lille Daase ... Han var da 4 Aar».

Faren døde av lungebetennelse bare 38 år gammel, og moren satt tilbake med fire barn. Robert, som var den eldste, ble pleiesønn hos farbroren Johan Christian Collett. Fra 1854 bodde familien på Lillehammer i fem år. Her fikk han gode venner og god kontakt med naturen som han elsket. Han samlet planter og egg, og førte nøyaktig dagbok over det han så. Da han kom tilbake til Christiania i 1859, ble det særlig insekter og fugler som fanget interessen hans.

Robert Colletts helse var ikke den beste. Det bøtte han på med et regelmessig og måteholdent liv. Livet i naturen og hans vitenskap opptok hans tanker tidlig og sent.

Utdanning og karriere

På Lillehammer gikk han på latinskolen, men skolegangen ble avsluttet i 1861 ved Nissens skole i Christiania. Med tungt hjerte begynte han å studere jus som sin far, men nesten daglig gjorde han sine utflukter i områdene rundt byen, og etterpå var han på det zoologiske museet som lå i universitetsbygningene i sentrum. Dit brakte han innsamlet materiale, og der kunne han prate med sin venn og lærer, professor Halvor H. Rasch. Med en del anstrengelser fikk han tatt sin juridiske embetseksamen i 1868, men så var det slutt med jus.

I 1871–1872 var han assistent hos professor Rasch. Han fikk museets første konservatorstilling i 1874, og i 1876 ble han universitetsstipendiat i zoologi. I januar 1885 ble han konstituert som professor og utnevnt i oktober samme år uten konkurranse. Han satt i stillingen til han døde av lungebetennelse 27. januar 1913.

Vitenskapelig arbeid

Robert Collett var en feltzoolog som elsket å være ute i naturen. I 1864 fikk han offentlig stipendi og foretok sin første zoologisk-botaniske utflukt til fjellene omkring Gudbrandsdalen. Senere reiste han mye, blant annet 14 ganger til Finnmark, og han besøkte museer i mange europeiske land hvor han særlig studerte fiskesamlingene. Etter hvert bygde han opp et utstrakt nettverk for rapportering av observasjoner, men han var veldig kritisk til og forsiktig med opplysningene han fikk.

Med sitt brede interessefelt gjorde han observasjoner over mange dyregrupper. I 1875 fikk han Kronprinsens gullmedalje for et arbeid om edderkopper. Han fant flere nye arter av sommerfugler og biller, men forlot insektene til fordel for virveldyr. Han forsket da både på fisk, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. Han foretok en systematisk kartlegging av Norges virveldyrfauna, både i innlandet og langs kysten. Det har vært sagt at neppe noen spesialist i verden har kjent sitt lands virveldyrfauna så godt som han gjorde.

Fugl og fisk

Hans hovedinteresse var fuglene. Allerede i 1864, som 22 år gammel juridisk student, publiserte han sitt første større zoologiske arbeid over fuglefaunaen i området rundt Christiania. I 1869 kom Norges fugle, som ble fulgt opp med tre «mindre meddelelser», i alt over 650 sider. I hans arbeider er det påvist over 50 nye fuglearter for vår fauna. Han skrev også om de norske fuglene i Dressers A History of the Birds of Europe, som kom ut i årene 1871–1881. Sammen med Fridtjof Nansen gjennomgikk og beskrev han fuglene fra den norske polarekspedisjonen 1893–1896.

Allerede i rapporten fra sin første stipendietur hadde han med observasjoner av fisk og pattedyr. I 1874 ga han ut Norges fiske med omtale av deres utbredelse, senere kom det tre store tilleggsbeskrivelser. Han arbeidet også med fiskene fra flere store ekspedisjoner, og beskrev flere nye arter. Studiene hans over de små, transparente og ettårige kutlingene vakte stor oppmerksomhet.

Foruten systematiske og arbeider med utbredelse, tok han også opp de enkelte arters levevis, atferd og enkelte anatomiske problemstillinger. Blant annet beskrev han de assymetriske bygningstrekkene i kraniet hos ugler, som gjør at de lettere kan lokalisere byttet sitt.

Virveldyr

I 1908 begynte han på sin store oversikt over Norges virveldyr, med nøyaktige beskrivelser av hver art og med korte tekster om deres utbredelse, levevis og formering. Det var bare den første delen om pattedyrene han fikk ferdig før han døde.

Pattedyrbindet er blitt en klassiker i litteraturen om Norges fauna og tilfredsstiller både vitenskapelige krav og er lettlest. Han tar også opp vår utnyttelse av artene, og om Svend Foyns granatharpun sier han at «Opfindelsen var skjæbnesvanger ... Endnu en Tid kan ved dens Hjælp øses store Værdier op af Havet; men den enorme Beskatning af en Gruppe med en forholdsvis saa begrændset Formeringsevne, som Hvalernes, vil ubønhørlig reducere Stammerene saa stærkt, at Masse-Fangsten af sig selv vil ophøre, og det vil derefter bero paa Omstendighederne, naar disse atter vil vinde Kraft til Forøgelse.»

Det siste året han levde arbeidet Collett med bindet om krypdyr og padder. Det ble utgitt av Alf Wollebæk i 1918. Fuglene ble behandlet i tre bind, utgitt av Ørjan Olsen i 1921, men verket er mindre preget av Colletts fremstillingsmåte. Fiskene ble aldri utgitt samlet, men materialet er presentert i Colletts tidligere arbeider.

Ettermæle

Det var Colletts arbeid med fiskene som ble høyest verdsatt av samtiden og ga ham mange internasjonale anerkjennelser. I dag er det først og fremst hans detaljerte beskrivelser av masseopptreden av lemen (se lemenår) som siteres.

I alt publiserte Collett ca. 150 arbeider, vitenskapelige og populære. Dessuten har han skrevet et stort antall usignerte artikler i aviser og tidsskrifter. Collett gjorde en grunnleggende innsats når det gjaldt å skaffe opplysninger om hvilke dyr som fantes i landet vårt, og hvor. Men han ga oss også et vell av kunnskaper om disse dyrenes biologi, et kunnskapslager som er blitt utnyttet av senere forskere. For eksempel kunne den britiske zoologen Charles Elton på grunnlag av Colletts data om lemen presentere sin hypotese om smågnagersvingninger i 1924. Selv i dag har Colletts data betydning for moderne populasjonsøkologisk forskning.

Formidling

Collett la stor vekt på å formidle kunnskapen sin til et større publikum. Biologigruppene hans på museet var veldig populære, ikke minst hos barn og ungdom. Blant hans populære bøker kan man fremheve hans beskrivelse av Norges vigtigste Hvirveldyr i første bind av bokverket Norge i det 19de aarhundrede, og bøkene Fugleliv i det arctiske Norge og den omarbeidede utgaven Dyreliv i det nordlige Norge. Også som naturfotograf gjorde han en stor innsats og er blitt kalt Norges første fuglefotograf.

Han foreleste tørt fra kateteret og stod fjernt fra studentene, men når han snakket om sine yndlingsdyr, ble han engasjert og stimulerende. I felten ønsket han ro og ville være alene. Derfor overtok Kristine Bonnevie ekskursjonene, og hun tok seg også av studentene.

Verv og utmerkelser

Collett var også engasjert i jakt og opptatt av forvaltningen av vårt vilt. Han hadde et godt samarbeid med jegerne og satt i styret for Norsk Jæger- og Fiskerforening, hvor han ble æresmedlem i 1909.

Han satt også i styret for Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og var medlem av rådet for Det Norske Geografiske Selskab. Collett var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og av mange utenlandske selskaper. Han fikk flere gullmedaljer for arbeidet Carte Zoo-géographique de Norvège. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1895 og kommandør i 1911, og han var kommandør av den portugisiske Conceição de Vila Vicosa-orden og av den italienske Kroneorden. Selv satte han størst pris på at han ble kallet til foreign member av The Zoological Society of London, hvor antallet utenlandske medlemmer ikke måtte overstige 20.

Legat

Collett ga verdifulle økonomiske bidrag til vitenskapens fremme, og mange studenter og yngre forskere har i årenes løp nytt godt av Professor R. Colletts legat til undersøgelse og bearbeidelse af Norges fauna.

Verk

Portretter med mer

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Faktaboks

Robert Collett

Historisk befolkningsregister-ID

pf01052055034833

Kommentarer