natur – Store norske leksikon (original) (raw)
Natur er noe som ikke er bearbeidet av mennesker, eller som i liten grad er påvirket av mennesker. Det motsatte av natur kan være kultur, samfunn, teknologi eller noe kunstig, menneskeskapt, tamt eller dyrket.
Faktaboks
Uttale
natˈur
av latin natura, egentlig fødsel, av nasci, ‘fødes, oppstå’
Ordet brukes i flere forskjellige betydninger. I dag er kanskje den vanligste at natur er økosystemer, landskap og miljøer på Jorden som ikke er for sterkt eller ensidig preget av menneskers aktivitet. Det biologiske mangfoldet av ville planter, dyr og andre slags levende organismer er et viktig kjennetegn ved naturen i denne betydningen. Ofte snakker man om natur som steder man kan dra til eller fra – for eksempel at man drar ut av byen for å være i naturen. Man kan også si at naturen er hele biosfæren, altså hele det området på Jorden hvor det finnes liv, inkludert havet, jordoverflaten og atmosfæren, og at menneskene og alle våre bebygde områder og kulturlandskap slik sett er i naturen.
En annen og mye videre betydning er at naturen er alle de sidene ved virkeligheten som mennesker ikke har laget. Da omfatter naturen hele universet, og hele den delen av virkeligheten som kan utforskes av naturvitenskaper som fysikk, kjemi og biologi.
Ordet natur kan også brukes på enda en måte, når man sier en person, en art eller en ting har sin egen «natur». Det vil si en egenskap eller flere egenskaper som er grunnleggende for hva personen, arten eller tingen er. I denne betydningen er natur omtrent det samme som «vesen» eller «karakter». Bruken av ordet natur i denne betydningen er særlig kjent fra filosofihistorien. I dag finner vi igjen denne betydningen av natur i oppfatningen om at noe er naturlig og noe er unaturlig for mennesker, eller for dyr av andre arter.
Natur i betydningen økosystemer
Når vi snakker om naturvern, naturforvaltning, naturtyper, naturtap, naturrisiko eller naturkrise, er det økosystemer og landskap det handler om. Naturen er selve økosystemene, og de områdene hvor økosystemene i stor grad kan virke av seg selv, uten at mennesker kontrollerer prosessene. I naturen går det økologiske samspillet mellom de levende organismene og deres fysiske miljø sin gang, og det samme gjør de geologiske prosessene som former jordoverflaten og havbunnen. Motsetningen til natur er da områder som hovedsakelig er preget av slikt som bygninger, veier, industri, landbruk eller havbruk.
Forskjellen på natur og ikke-natur er et gradsspørsmål. Et miljø kan ha mer eller mindre rom for naturlige økosystemer. For eksempel er naturskog en mer naturlig form for skog enn produksjonsskog som er sterkt preget av skogsdrift og som mangler mye av det biologiske mangfoldet som finnes i naturskogen. Likevel rommer også produksjonsskog en god del ville organismer som dyr, planter og sopp, og har klart mer preg av natur enn et asfaltert område som brukes som parkeringsplass. På lignende måte kan et kulturlandskap preget av jordbruk ha mer eller mindre plass til natur i betydningen biologisk mangfold. Selve dyrkingen av kulturplanter er jo også en modifisert utgave av naturlige prosesser.
I dag finnes det knapt natur som er helt uberørt av mennesker. Selv i gjenværende villmark og i dyphavet finner man noen spor etter menneskers aktivitet, om ikke annet så i form av små mengder forurensning. Også menneskeskapt global oppvarming setter i økende grad preg på naturmiljøene. På den annen side finnes det innslag av natur overalt der mennesker lever. For eksempel trives ville dyr selv i bysentre, og mikrobiomet danner en form for økosystemer på og inne i hvert menneske.
Naturtyper
Naturtyper er ensartete typer av naturområder. Skog er for eksempel en naturtype. Den kan deles inn videre i flere forskjellige typer av skog etter hva slags trær og bunnvegetasjon som finnes på stedet.
Naturtap
Naturtap vil si at naturområder forsvinner eller blir fattigere på biologisk mangfold, og at arter og naturtyper blir sjeldnere eller til og med fullstendig utryddet. Naturtap skaper en rekke alvorlige problemer for mennesker. Et eksempel er økt fare for flom når naturlig terreng med vegetasjon og jordsmonn som suger opp vann som en svamp, erstattes av bygninger og asfalterte flater som ikke tar til seg vann. Et annet eksempel er at overfiske ødelegger grunnlaget for framtidig fiskeri. Naturrisiko er den risikoen vi mennesker utsettes for som følge av naturtap.
Årsakene til naturtap er at menneskers produksjon og forbruk setter stadig sterkere preg på jordoverflaten, havene og atmosfæren, som følge av økonomisk vekst og stigende folketall. Landarealer og kystfarvann som tidligere var naturområder, tas i bruk av mennesker til forskjellige formål. Eldre kulturlandskaper som tidligere har rommet et stort biologisk mangfold, utnyttes mer effektivt for produksjon av matvarer, tømmer og annet, slik at det blir mindre rom for ville organismer. Også klimaendringer og forurensning bidrar til naturtap.
Tiltak for å stanse naturtap kan for eksempel være å opprette verneområder, å endre regler for hvor man har lov til å bygge, eller å endre driftsformene i landbruket for å gi mer plass til biologisk mangfold på innmark og utmark. Det kan også være snakk om såkalt økologisk restaurering og eventuelt et prinsipp om arealnøytralitet.
Det internasjonale naturpanelet er et internasjonalt organ som oppsummerer den vitenskapelige kunnskapen om Jordens økosystemer og gir råd om forvaltning av dem.
Naturetikk
Et sentralt spørsmål i etiske diskusjoner om natur og miljø (se miljøfilosofi), er om naturen har verdi i seg selv, eller om den bare har verdi hvis den er nyttig for mennesker. Det siste synet kalles «antroposentrisk».I en antroposentrisk tankegang kan man for eksempel legge vekt på naturen som kilde til naturressurser og økosystemtjenester, og på naturrisiko som følge av naturtap. Ikke-antroposentriske retninger mener vi har moralske forpliktelser enten overfor økosystemer og arter, eller overfor individer av enkelte arter, eller overfor landskap eller elementer i landskap som et fjell eller en elv.
Natur i betydningen universet
I sin videste betydning omfatter «naturen» hele universet, og hele den delen av virkeligheten som kan utforskes av naturvitenskaper som fysikk, kjemi og biologi. Såkalte naturlover gjelder naturen i denne betydningen.
Naturen i en slik vid betydning er også en side ved mennesker og alt det mennesker lager og gjør. Både menneskekroppen og tingene vi lager er for eksempel satt sammen av grunnstoffer, og påvirket av tyngdekraften. Mennesket selv har blitt til gjennom evolusjon. Likevel er det vanlig å se på menneskenes kultur og samfunn som en særpreget del av virkeligheten som skiller seg fra naturen, og som for en stor del må forstås på andre måter enn ved hjelp av naturvitenskap, blant annet gjennom fagområdene samfunnsvitenskap og humaniora.
I religiøse verdensbilder kan det også være rom for at noe eksisterer over, utenfor eller før naturen, slik som en gud som har skapt verden og som kan forårsake undere, altså hendelser som avviker fra de prinsippene som ellers gjelder i naturen.
Naturlig og unaturlig
Også «natur» i andre betydninger enn økosystemer og landskap, spiller en rolle i diskusjoner om etikk, politikk, samfunn og livsstil. Hva som er naturlig eller unaturlig brukes ofte som argument. Slike argumenter har innflytelse, men er omstridte.
Naturrett
Tanken kan være at det finnes en slags orden eller regler innebygget i selve universet (naturen) som alle mennesker bør følge, eller at menneskets egen natur gjør at vi bør følge bestemte prinsipper. Naturrett er en viktig tankeretning som bygger på et slikt grunnlag, og som igjen har hatt betydning for utvikling av tanken om menneskerettigheter.
Et annet viktig begrep fra tidligere århundrers europeiske tenkning om rett, samfunn og politikk, er naturtilstanden. Det er en tenkt tilstand der mennesker lever uten å være begrenset av regler skapt av mennesker.
Naturlige liv
I vår tid er det noen som legger vekt på argumenter om hva som er naturlig for mennesker med utgangspunkt i menneskets evolusjon. Tankegangen er at mennesket gjennom sin lange evolusjonshistorie ble tilpasset en livsform som er annerledes enn slik vi lever i dag, og at det kan være godt for oss å leve på en mer naturlig måte. Ofte peker man da tilbake til tiden før jordbruk og husdyrhold (paleolittisk og mesolittisk tid) som standard for hva som er naturlig for mennesker. Et problem med denne tankegangen, er at det kan være vanskelig å vite hvordan våre forfedre vanligvis levde, og at det kan ha variert mye. Det er heller ikke gitt at det er noen fordeler ved å etterligne deres måte å leve på. Man kan også si at det er en del av menneskets natur å stadig finne opp nye måter å leve på.
Likevel er tanken om at mennesker har i hvert fall noen naturlige behov som er formet gjennom vår evolusjonshistorie, utvilsomt riktig. For eksempel er mennesket en art som gjennom livet trenger omsorg og sosial kontakt, akkurat som de primatene vi stammer fra. Men grunnlaget for å si at det er slik er først og fremst erfaring med mennesker som lever i nyere tid, og bare i mindre grad undersøkelser av menneskenes forhistorie.
Også andre arter har behov som er resultat av hvilket liv de er tilpasset. I dagens diskusjon om dyrevelferd for husdyr, er det i mye oppmerksomhet om «naturlige liv», altså frihet til å utføre artens naturlige atferd, og et livsmiljø som har elementer som arten er spesielt tilpasset.
Naturlige produkter
Mer generelt brukes ord som «naturlig» eller «fra naturen» ofte i markedsføring eller som argument i diskusjoner om hva som er sunt, miljøvennlig eller bra på andre måter. En innvending er at det er mye i naturen som er skadelig og farlig for mennesker. Når det gjelder miljø og bærekraft, er det også slik at det som var bærekraftig for en liten befolkning i fortiden, ikke nødvendigvis er bærekraftig for en mye større befolkning i dag.