Rocky Mountains – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Rocky Mountains
Uttale
rˈåki mˈauntənz
Klippefjellene
Rocky Mountains er en fjellkjede som strekker 4800 kilometer seg fra New Mexico i sør, gjennom USA og Canada til Alaska i nord. Rocky Mountains er ikke én enkelt fjellkjede, men består, særlig i det sørlige USA, av en rekke kjeder, atskilt ved høysletter.
Fjellsystemet er foldet i sen kritt-tid. De høyeste kjedene består av grunnfjell og paleozoiske lag, mens det inne på høyslettene er store tertiære avleiringer.
I øst reiser fjellene seg bratt opp fra prærien til 1500–2500 meter over havet, mens de mot vest senker seg slakere ned til de store høyslettene. I USA er fjellene tørre og delvis skogbare; i Canada ofte dekket av skog, enkelte steder av store breer. De høyeste områdene finnes i Colorado, USA, hvor over 100 topper når mer enn 4000 meter over havet. Mot nord avtar høyden, men helt til det sørlige Canada finnes noen partier over 4000 meter. Høyeste fjell er Mount Elbert, 4399 meter over havet, i Colorado, USA.
Flere av Nord Amerikas mest kjente nasjonalparker ligger i tilknytning til Rocky Mountain, blant annet Yellowstone, Rocky Mountain National Park, Glacier, Grand Teton, Banff og Jasper.
Fjellene er rike på mineraler som gull, sølv, kobber, bly, jern, kull, salt og petroleum.