sølv – forekomst i naturen – Store norske leksikon (original) (raw)

Trådsølv fra Kongsberg.

Gedigent sølv (Ag) forekommer i naturen som et eget sølvglinsende til gyldenbrunt, matt mørkt mineral. Sølv blir ofte mørkt til svart over tid siden det tar til seg svovelforbindelser og andre forurensninger fra luften.

Sammensetning og egenskaper

Naturlig sølv forekommer som langstrakte tråder, dendrittiske belegg eller uregelmessige masser. Sjelden forekommer sølv i krystaller som kube, oktaeder eller dodekaeder. Mineralet har metallisk glans og er sølvfarget, men anløper mot svart på grunn av svovelforbindelser fra lufta og danner sølvsulfid. Mineralet er mykt, drabart, har ingen kløv og hakkete brudd. Mineralet sølv leder varme og strøm.

Sølv kan forekomme legert med gull som elektrum, ofte omtalt som gyldisk sølv. Sølvkorn og klumper er relativt vanlige, men det finnes også et stort antall sølvholdige mineraler siden sølv er mer reaktivt enn gull. En del sølv inneholder kvikksølv (Hg) og blir omtalt som sølvvarianten kongsbergitt.

Forekomst og utbredelse

Sølv forekommer ofte på lavtemperatur hydrotermale kalsittganger som er fattige på svovel. Andre forekomsttyper kan være i bly-sink-sølvsulfider som galenitt.

Sølvgruvene på Kongsberg (1624–1957) er verdenskjent for sitt trådsølv, samt massivt sølv opptil 500 kg som sprekkeinnfylling. Det er også funnet grupper med kubiske sølvkrystaller opptil noen få centimeter. Her forekommer sølv ofte sammen med mineraler som kalsitt, fluoritt, galenitt og andre sølvmineraler.

Andre norske forekomster med synlig sølv er «Hagens skjerp» i Kristiansand, Dalen i Telemark (sammen med metallisk kobber) og nedlagte Svenningdalen Gruber i Grane i Nordland. Mikroskopisk sølv er kjent fra mange andre forekomster i Norge som Arendal, Oslofeltet, Sulitjelma og så videre.

• 
  Gruppe med sølv krystaller fra Kongsberg.
• 
  Elektrum eller sølv med høyt innhold av gull fra Kongsberg.
• 

Egenskaper

Kommentarer