Sørvest-Afrika – Store norske leksikon (original) (raw)
Sørvest-Afrika er et tidligere navn på Namibia, brukt under den tyske kolonitiden (1884–1915) og det sør-afrikanske styret fram til 1967.
Faktaboks
Også kjent som
engelsk South West Africa
afrikaans Suidwes-Afrika
tysk Südwest-Afrika
I perioden 1884–1915 Tysk Sydvest-Afrika, Tysk Sørvest-Afrika (Deutsch-Südwestafrika)
Historie
Tysk kolonisering
Ved Berlinkonferansen i 1884–1885 ble området tilkjent Tyskland under navnet Tysk Sørvest-Afrika.
I årene som fulgte ble det tyske flagget reist i bosettingene langs kysten fra Oranje-elva i sør til Kunene-elva i nord, med unntak av ved hvalstasjonen i Walvis Bay. Fra 1885 etablerte Tyskland en koloniadministrasjon og inngikk avtaler med lokale ledere.
Det tyske styret i Sørvest-Afrika var et av de mest hensynsløse i kolonihistorien. Mellom opprettelsen av kolonien i 1885 og fram til århundreskiftet ankom 3000 tyske bosettere det sentrale høylandet. Her fordrev de hereroene fra deres tradisjonelle beiteområder.
Folkemord
I 1904 gjorde hereroene, ledet av Samuel Maherero, opprør. Sjefen for de tyske styrkene, general Lothar von Trotha, beordret total utryddelse av hereroene, som ble slått under slaget ved Waterberg. De som ikke ble drept, ble drevet ut i Kalahariørkenen, hvor svært mange tørstet og sultet i hjel. Von Trothas styrker fortsatt å jakte på overlevende i ørkenen, de som ble fanget ble satt i arbeidsleire, som fikk den tyske betegnelsen konzentrationslager – konsentrasjonsleir. Dødeligheten i disse leirene var svært høy, og leirene var en direkte forløper for leire tatt i bruk av nazister i Europa før og under andre verdenskrig 30 år senere.
Også namaene sluttet seg etter hvert til opprøret. Tyskerne svarte med samme strategi som ovenfor hereroene, namaer ble jaget, drept og forvist til leire. 1800 av dem ble sendt til Shark Island, en konsentrasjonsleir utenfor havnebyen Lüderitz, hvor opp mot 80 prosent døde, deriblant flere av opprørets lederskikkelser. Hedrik Witbooi ble drept i 1907. Dermed var motstanden mot det tyske styret i realiteten også slått ned, men sporadisk geriljaaktivitet holdt frem til 1909.
- Les mer om folkemordet i Namibia.
Sør-Afrika-unionen
Sør-Afrika-unionen gikk med på britisk side i første verdenskrig og erobret Sørvest-Afrika i 1914. Da kong Mandume av Oukwanyama i Ovamboland ble slått i en militær kampanje i 1917, kom også den nordligste delen av territoriet under fremmed kontroll. Etter krigen fortsatte sørafrikanske styrker å holde territoriet. Det ble styrt etter militær lov til det ble gjort til et mandatområde under Folkeforbundet i 1920. Deretter var området styrt av Sør-Afrika-unionen på vegne av den britiske kronen. I praksis ble Sørvest-Afrika innlemmet i unionen, og sørafrikansk lovgivning ble innført.
I 1966 vedtok FNs hovedforsamling å ende mandatet, slik at Sør-Afrika-republikken ikke lenger hadde rett til å administrere landet. Året etter oppnevnte FN et råd som skulle styre landet, men det fikk liten praktisk rolle fordi Sør-Afrika nektet å overdra kontrollen over territoriet. Fra 1967 fikk territoriet navnet Namibia. Sør-Afrika annekterte i 1977 Walvis Bay og Penguinøyene, som så ble administrert som en del av Kapp-provinsen.