Sallust – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Sallust

(lat. Gaius Sallustius Crispus)

Uttale

sallˈust

Født

86 fvt.

Død

34 fvt.

Sallust, romersk historiker. Han er mest kjent for å ha skrevet verkene Catilina (42 fvt.), Krigen mot Jugurtha (37 fvt.) og Historiae, om Romerrikets historie fra 78 til 67 fvt.

Sallust var født i Amiternum i sabinerlandet i dagens Abruzzo. Han var politiker fra midten av 50-årene fvt. og kjempet blant annet på Julius Caesars side under borgerkrigen. Han ble belønnet med stattholderskap i Nord-Afrika i 46, viet seg til historisk forfatterskap etter Caesars død.

Fullstendig bevart er de to monografiene Catilina (Bellum Catilinae), utgitt i 42, om Catilinas sammensvergelse i 64–62 fvt., og Krigen mot Jugurtha (Bellum Iugurthinum), utgitt i 37, om romernes kamper i Numidia i 111–105 fvt. Bare bruddstykker er bevart av hans siste og viktigste verk Historiae i fem bøker, om tidsrommet fra Sullas fratreden i 78 til Pompeius' maktstilling i 67.

Sallust ser den romerske republikks siste fase (fra Karthagos ødeleggelse i 146) som preget av indre forfall, moralsk og politisk, i det styrende sjikt, nobiliteten. Historisk metode og fremstillingsform er påvirket av Thukydid og Cato d.e. Stilen er knapp og innholdstung. Som Romerrikets første mer betydelige historiker fikk han til dels stor innflytelse på senere historikere, blant andre Tacitus.

Under Sallusts navn går også tre mindre politiske skrifter: en pamflett mot Cicero (Invectiva in Ciceronem) og to brev til Caesar (Epistulae ad Caesarem). Deres ekthet er fremdeles omstridt. Catilina og Krigen mot Jugurtha er oversatt til norsk av Eiliv Skard (1928 og 1923) og av Trygve Width (1963). Brevene til Cæsar er oversatt til dansk av Franz Blatt (1963).