Lavangen – kommune i Troms – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Også kjent som

samisk Loabát

Administrasjonssenter

Tennevoll

Fylke

Troms

Innbyggertall

986 (2024)

Landareal

296 km²

Høyeste fjell

Ruŋgugáisá, Spanstinden (1457 moh.)

Innbyggernavn

lavangsværing

Målform

nøytral

Kommunenummer

5518 (fra 2024, tidl. 5415 og 1920)

Kommunevåpen

Lavangen kommune i Troms fylke.

Lavangen. Administrasjonssenteret Tennevoll innerst i Lavangen. I bakgrunnen Spanstind (1457 moh.). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Lavangen er en kommune i Troms fylke. Kommunen ligger i Sør-Troms omkring fjorden Lavangen.

Lavangen grenser mot Salangen i nord og nordøst, Bardu i øst, Narvik i Nordland i sør og Gratangen i sørvest og vest.

Tennevoll er kommunens administrasjonssenter.

Natur

Landskapet i Lavangen preges av den 17 kilometer lange og 2 kilometer brede fjorden Lavangen, som er en arm av Astafjorden og har retning mot sørøst. Fjorden har bratte sider, særlig i den ytre delen, og innenfor botnen går den over i den trange Spansdalen (nordsamisk: Runguvuopmi), som er omgitt av høye fjell. Her ligger kommunens høyeste fjell, Spanstinden (nordsamisk: Ruŋgugáisá) som har en høyde på 1457 meter over havet. Gjennom Spansdalen renner Spansdalselva, som kommer fra traktene øst for Rivtind (nordsamisk: Bassevárri) og som strekker seg 1452 meter over havet på grensen til Narvik kommune. Spansdalselva munner ut i botnen av Lavangen.

Geologi

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske foldesonen (se Den kaledonske orogenese) og består for det meste av omdannede sedimentærbergarter. De vestre og sentrale delene av kommunen består av glimmerskifer, fyllitt og glimmergneis, stedvis med mindre forekomster av marmor, blant annet på Lavangseidet over mot tettstedet Sjøvegan innerst i Salangen i nord, og på Fjordbotneidet, eidet over til tettbebyggelsen Gratangsbotn i Gratangen i sør.

I fjellområdet i sør, på begge sider av Spansdalselvas øvre løp, består berggrunnen av kalkspat- og dolomittmarmor (se dolomitt og marmor), stedvis gjennombrutt av den harde dypbergarten gabbro. Fem topper her er over 1300 meter over havet, alle med mindre breer. Høyest i dette området er Spanstinden (Ruŋgugáisá), som rager 1457 meter over havet.

Verneområder

Til tross for at Lavangen er en kommune med mye naturgitte friluftsområder, er det ikke etablert noen naturvernområder i kommunen.

Klima

Selv om kommunen er omkranset av fjorder, er det store svingninger i temperaturen gjennom året, og det er tilnærmet innlandsklima. Fra 1965 har det vært registrert temperatur ved Tennevoll. Høyeste registrerte temperatur i perioden ble målt i 1972, den var 31 °C. Laveste registrerte temperatur i samme periode var i 1966, den var –28,5 °C. Middeltemperaturen i kommunen ligger på 2,5 °C.

Årsnedbøren i kommunen har et gjennomsnitt på 936 millimeter, målt i perioden etter 1965.

Bosetning

Folketallsutvikling - Lavangen

Kilde:SSB

Folketall

Kilde:Statistisk sentralbyrå

Lavangen har et innslag av samisk bosetning som i stor grad er etterkommere av svenske reindriftssamer. Dette gjelder særlig Spansdalen og Fossbakken. Langs fjorden har det tradisjonelt bodd sjøsamer, men få av dagens innbyggere her regner seg som samer i dag.

Dagens bosetning i kommunen ligger hovedsakelig rundt den innerste delen av Lavangen, mens Spansdalen ovenfor er tynnere befolket. Tyngdepunktet ligger i og omkring kommunesenteret Tennevoll, ved fjordbotnen.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Tennevoll med 290 innbyggere (2023). 29 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,4 km².

Folketallet har i etterkrigstiden stort sett vært preget av tilbakegang, og nådde sitt laveste nivå i 2024 (986 innbyggere), noe som var 46 prosent lavere enn i 1946. Folketallet i Lavangen viste i tiårsperioden 2014–2024 en gjennomsnittlig årlig nedgang på 0,2 prosent, mot en økning på 0,4 prosent i fylket som helhet.

Forvaltningsområde for samisk språk

Lavangen kommune inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er kommuner, fastsatt av Kongen, hvor norsk og samisk er sidestilte språk, og hvor kommunene er forpliktet til å tilrettelegge for bruk av samisk i all korrespondanse. De som henvender seg til et offentlig organ på et samisk språk, har i disse kommunene og fylkeskommunene krav på å få svar på samme språk.

I dette inngår også Den norske kirke, som i disse områdene skal tilby kirkelige tjenester på samisk.

Forskriften som omfatter forvaltningsområdet for samisk språk trådte i kraft 1. januar 1992, og kommunen har vært innlemmet i området siden 1. oktober 2009.

Næringsliv

Utsyn innover Lavangen mot fjordbotnen. Fjellet i bakgrunnen er Spanstinden

Etter offentlig tjenesteyting har næringene bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon den største andelen av arbeidsplassene i Lavangen, 15 prosent, eller 17 prosent inkludert en beskjeden industri som består av trelast-/trevare- og møbelindustri (2023). For øvrig har varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med sju prosent av arbeidsplassene størst sysselsettingsmessig betydning.

Primærnæringene domineres av et jordbruk basert på husdyrhold, hovedsakelig sau og storfe.

Av Lavangens bosatte yrkestakere har 39 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav i alt 14 prosent i nabokommunene Salangen og Gratangen, seks prosent i Målselv/Bardu, fem prosent i Tromsø, fire prosent i Narvik, tre prosent i Senja og to prosent i Harstad-området.

Reiseliv og turisme

Ved det gamle kommunesenteret på Soløy finner man «Soløyprosjektet», som er kommunens tusenårssted. På Soløy ligger også Krambuvika bygdemuseum.

Samferdsel

E6 fører gjennom Lavangens indre, sørlige del. Fra sør fører den inn i kommunen over Gratangsfjellet. Herfra går den ned den øvre delen av Spansdalen til Fossbakken og videre over Kolbanskardet på grensen til Bardu i øst.

Fra Fossbakken følger fylkesvei 84 Spansdalen ned til Tennevoll og over Lavangseidet videre nordover til tettstedet Sjøvegan i Salangen. Fra Tennevoll går ellers fylkesvei 7806 vestover på sørsiden av fjorden Lavangen og rundt halvøya mellom denne og fjorden Gratangen til Straumsnes, der fylkesvei 825 fører østover til E6.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lavangen hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Narvik og Tjeldsund.

Lavangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Gratangen og Salangen.

Lavangen kommune tilsvarer soknet Lavangen i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lavangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Lavangen

For statistiske formål er Lavangen kommune inndelt i ett delområde med til sammen seks grunnkretser: Kjeiprød, Røkenes, Tennevoll, Spansdalen, Hesjevik og Aa.

Historikk og kultur

Kronologi - Lavangen

1891

Lavangen kirke innvies

1907

Lavangen kommune etableres, etter å ha blitt skilt ut fra Ibestad

1964

Lavangen og Salangen slås sammen til Salangen kommune

1977

Lavangen kommune gjenoppstår etter utskilling fra Salangen

1982

Røkenes bedehus innvies

1984

Skiløpet "Spanstind rundt" etableres

Kommunen ble opprettet i 1907 ved utskilling fra Ibestad og hadde ved opprettelsen 1424 innbyggere. Den ble slått sammen med Salangen i 1964 og hadde ved innlemmelsen i Salangen 1677 innbyggere. Lavangen ble igjen egen kommune i 1977, da med 1289 innbyggere.

Ved E6 nær kommunegrensen i sør ligger Lapphaugen, med monument over general Fleischer, som ledet de norske operasjonene ved Narvik i 1940 (se slaget om Narvik).

På Soløy, det tidligere kommunesenteret i Lavangen, ligger Krambuvika Bygdemuseum, en avdeling av Sør-Troms Museum. Museet har blant annet en rekke ulike bygninger, vesentlig fra 1800-tallet, naust og utstilling av eldre båttyper og en krigsutstilling.

Kirker

Lavangen kirke er en langkirke i laftet tømmer. Kirken ble vigslet 6. oktober 1891, og har sitteplasser til 360 personer. Våpenhus og tårn ble restaurert etter brann i 1979.

I tillegg til hovedkirken benyttes Røkenes bedehus også til kirkelige tjenester. Bedehuset er utformet som en langkirke i tre og sto ferdig i 1982. Den har kapasitet til 140 personer.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre gull bjørkeblad forent i trepass mot en rød bakgrunn. Det henspiller på kommunenavnet og på bosettingen i kommunen, som består av nordmenn, samer og kvener.

Navnet kommer av norrønt Laufangr, av lauf, ‘løv’, og angr, ‘fjord’.

Eksterne lenker

Litteratur

• Fredriksen, Ellev Olai (1931): Lauvangr : Lavangens beskrivelse
• Hansen, Lars Ivar (2000–2003): _Astafjord bygdebok, Historie 1 og 2, (_to bind)
• Meyer, Tore (1992): Astafjord bygdebok, Nøkkelbind, (to bind)
• Myrnes, Martin (2006): Gállogieddi : fra nomader til bofaste, andre utgave

Kommentarer (4)