Sanctus – Store norske leksikon (original) (raw)
Sanctus er en sang som brukes i gudstjenester i Den katolske kirke og i noen protestantiske kirker, for eksempel Den norske kirke. Sangen blir sunget i høymessen som del av nattverdsliturgien. Dette er et av de eldste liturgiske leddene i den kristne gudstjenestefeiringen og utgjør et høydepunkt i gudstjenesten/messen.
Faktaboks
Uttale
sˈanctus
latin ‘hellig’
Teksten er hentet fra Jesajaboken, kapittel 6, vers 3 i Det gamle testamentet/Den hebraiske bibel, der profeten Jesaja får oppleve serafenes evige tilbedelse av Herren (Gud), en tilbedelse som menigheten slutter seg til i gudstjenesten: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av din herlighet.»
Sanctus-leddet blir avsluttet med «Benedictus», hvor teksten er hentet fra Salme 118,26 (Salmenes bok i Det gamle testamente/Den hebraiske bibel): «Velsignet være han som kommer i Herrens navn». I kristen tradisjon viser dette til Jesus som red inn i Jerusalem på palmesøndag (Mattesusevangeliet, kapittel 21, vers 9): «Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste.»