Serafimerorden – Store norske leksikon (original) (raw)

Serafimerorden er en svensk ridderorden innstiftet i 1748 av kong Fredrik 1. Ordenen, som bare har én klasse, er en suveren fyrsteorden og den fornemste av Sveriges kongelige ordener. Den ble opprinnelig utdelt til utenlandske statsoverhoder og fyrster og (til 1973) til Sveriges fremste embetsmenn og politikere. I perioden 1973–2023 ble den bare utdelt til utlendinger samt medlemmer av det svenske kongehuset. Denne begrensningen ble fjernet fra 1. februar 2023.

Faktaboks

Ordenstegnet er et malteserkors med seraf-hoder i hjørnene. Midt på korset er en blå emaljeglob med ordenens devise IHS (_I_esus _H_ominum _S_alvator, som er latin for «Jesus, menneskenes frelser»). Det bæres enten hengende på brystet i en kjede bestående av serafhoder og patriarkkors, eller ved hoften i et lyseblått bånd. På serafimerridderes begravelsesdag foretas såkalt «serafimerringning» i Riddarholmskyrkan i Stockholm, hvoretter den avdødes våpenskjold henges opp i kirken.

Ordensbrorskapet hadde til 1876 oppsyn med Stockholms første moderne sykehus, Serafimerlasarettet. Det ble grunnlagt i 1752 og nedlagt i 1980.