Skiptvet – kommune i Østfold – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Skiptvet (Meieribyen)

Fylke

Østfold

Innbyggertall

3 919 (2024)

Landareal

93 km²

Høyeste fjell

Navnløs topp øst for Langtjernet (224 moh.)

Innbyggernavn

skjetving

Målform

bokmål

Kommunenummer

3116 (fra 2024, tidl. 3015 og 0127)

Kommunevåpen

Kart: Skiptvet kommune i Østfold

Skiptvet kommune i Østfold fylke.

Skiptvet

Skiptvet kirke er en steinkirke i romansk stil, bygd på 1100-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Skiptvet er en kommune i Østfold fylke på vestsiden av Glomma, mellom fossen Vamma i Glomma i nord og nordspissen av Tunøya i Sarpsborg i sør.

Skiptvet har hatt uendrede grenser helt siden den ble opprettet i 1837 i forbindelse med innføringen av det kommunale selvstyret. Skiptvet har grense i Glomma mot Indre Østfold i nordøst og Rakkestad i sørøst. I sør grenser Skiptvet til Sarpsborg, i vest til Våler og også i nordvest til Indre Østfold.

Natur

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjellsgneis med strøkretning hovedsakelig nordvest–sørøst. Særlig langs Glomma og sentralt i kommunen finnes betydelige marine løsavsetninger, vesentlig leire, og her ligger det meste av jordbruksarealene; i alt er 32 prosent av kommunens areal dyrket mark.

Områdene lenger vest i Skiptvet består hovedsakelig av småkupert skogsterreng på opptil 224 meter over havet (navnløs topp like øst for Langtjernåsen), nær grensen til Våler. Også i sør, mot grensen til Sarpsborg, dominerer skogen. I alt er 52 prosent av kommunens areal skog.

Mesteparten av kommunen har avløp sørøstover til Glomma. Helt i vest har noen mindre bekker avløp mot Vansjø (Mossevassdraget).

Bosetning

Bosetningen er jevnt fordelt, med en viss konsentrasjon administrasjonssenteret Skiptvet (Meieribyen). Ny boligbygging skjer i vesentlig grad her.

Skiptvet hadde jevnt over nedgang i folketallet frem til 1970-tallet, fra 2626 i 1950 til 2423 i 1970. Siden har kommunen stort sett hatt vekst i folketallet. I tiårsperioden 2014–2024 økte folkemengden i Skiptvet med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Østfold fylke (etter dagens fylkesgrense).

Kart over Skiptvet kommune

Tettsted

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Skiptvet med 1891 innbyggere (2023). 48 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 1,2 km².

Næringsliv

Skiptvet er en jord- og skogbrukskommune, og primærnæringene utgjør åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen (2022). Av jordbruksarealet på 30 000 dekar (2020) er 80 prosent åker og hage; det aller meste nyttes til korn og oljevekster. Av kornarealet er 28 prosent hvete (2020). Kornarealet har i flere tiår økt på bekostning av arealet til eng og beite, noe som avspeiles i en redusert andel av brukene med storfehold. For øvrig holdes det adskillig svin og høns i kommunen. Skogavvirkningen var på 15 400 kubikkmeter i 2020 og utgjorde dette året vel to prosent av Østfold fylkes avvirkning.

Industrien utgjør fem prosent av kommunens arbeidsplasser, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomheter og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2022). Industrien begrenser seg i hovedsak til bransjer som har direkte eller indirekte betydning for landbruket som verksted- og næringsmiddelindustri.

Av de bosatte yrkestakerne i Skiptvet har i alt 67 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 26 prosent i Indre Østfold, ni prosent i Oslo, seks prosent i Sarpsborg, seks prosent i Moss/Våler/Råde, tre prosent i Fredrikstad og i alt 11 prosent i de seks Follo-kommunene (2020).

Samferdsel

Fylkesvei 115 Rød i Våler–Askim–Bjørkelangen går gjennom Skiptvet; den krysser Glomma på Vamma bru mellom Skiptvet og Askim. Fra Nordby på fylkesvei 115, rett sør for grensen mot Sarpsborg, fører fylkesvei 114 over Trøsken bru til bysenteret i Sarpsborg. Sør for Vamma bru fører fylkesvei 122 nordover til E18 i Spydeberg; denne gir korteste vei fra Skiptvet til Oslo.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Skiptvet hører til Øst politidistrikt, Follo og Nordre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Skiptvet kommune svarer til Skiptvet sokn i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Indre Østfold, Marker og Rakkestad.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skiptvet til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Skiptvet

For statistiske formål er Skiptvet kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Vidnes, Hønstvet, Åmot, Karlsrud, Meieribyen, Holstad, Haugen, Vamnes, Vister og Lund.

Historikk og kultur

Skiptvet Bygdemuseum ligger i kommunesenteret. Like øst for dette ligger Skiptvet kirke, en romansk steinkirke fra 1100-tallet. På Nes ved Glomma i øst ligger Nes Lensemuseum, Skiptvet, bygd opp omkring Nes lense. Lensen ble anlagt i 1853 i forbindelse med tømmerfløtingen på Glomma, og nedlagt da fløtingen opphørte i 1985. Den sysselsatte i sin glanstid 300 mann. Se også Glennetangen.

Det har vært gjort rike funn fra steinalderen (Nøstvetkulturen) i kommunens vestre deler.

Kommunevåpenet (godkjent i 1981) har en sølv opprett linnorm mot en rød bakgrunn; gjenspeiler sagnet om linnormen som skal ha levd i kommunen og plaget befolkningen.

Etymologi

Skiptvet er opprinnelig navnet på prestegården, og den eldste kjente forma av navnet, lokalt uttalt Skjetve, er norrønt Skygþueit, som forekommer første gang i 1302 og videre seks ganger før 1400. I den lydlige utviklingen fram til Skjetve er y-en blitt til i og videre til e, og dessuten er blant annet g-en falt bort. En annen norrøn form er Skipþuæit (1384), Skipþueit (1393) og så videre der y-en også er blitt til i, mens p-en er av mer uvisst opphav. Mest sannsynlig er den et forsøk på å gjøre navnet «forståelig» ved at det nå ser ut til å inneholde ordet norrønt skip ‘skip’. Denne forma har etter hvert hevdet seg godt i skrift fram til dagens form Skiptvet.

Etterleddet i norrønt Skygþueit er et feminint substantiv *þveit som ikke er kjent som appellativ i norrønt, men finnes i nynorsk tveit med betydninger som ‘gressland mellom skog eller berg, slåtteland i skogen, eng i utmarka’, og en regner allment med at det er disse betydningene som foreligger i de mange navnene på -þveit.

Forleddet Skyg- er derimot vanskeligere å bestemme, men det synes å måtte være det adjektivet vi ser i norsk skygg ‘sky, redd’. Den opprinnelige betydningen synes å ha vært ‘seende, skuende’, og betydningen ‘sky, redd’ er oppstått av ‘som ser seg for, tar seg i akt’, trolig via ‘varsom, forsiktig’.

For tolkningen av navnet norrønt *Skyggþveit, må gårdens beliggenhet tas i betraktning. Det er da slik at prestegården og kirken ligger på en langstrakt berghaug som stiger i høyde fra nord til sør, der den slutter ganske bratt. Denne høye beliggenheten innebærer at *Skyggþveit med adjektivet *skyggr ‘seende’ som forledd betegner ei tveit som ligger høyt og fritt og følgelig gir godt utsyn over landskapet omkring. Navnet betydde altså ‘utsynstveit’.

Asterisken (*) foran de historiske formene viser til at de ikke er direkte kjent, men er rekonstruert.

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer