Sporveien – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Offisielt navn
SPORVEIEN AS
Også kjent som
Oslo Sporveier AS (tidligere navn)
Organisasjonstype
Forretningsadresse
Oslo
Stiftet
28.04.1924
Birte Kristine Sjule
Thor Gjermund Eriksen
Majorstua i Oslo vest er et viktig knutepunkt for t-banene som kommer fra øst og vest. T-banene kjører tvers gjennom byen og binder byen sammen.
Sporveien er et kommunalt eid trafikkselskap i Oslo. Selskapet er et aksjeselskap som er heleid av Oslo kommune. Det organiserer kollektivtrafikken og forvalter offentlige tilskudd på vegne av kommunen.
Trafikkdriften utføres av separate operatørselskaper. Tre av disse er datterselskaper under Sporveien:
- Sporveien T-banen AS (tidligere Oslo T-banedrift) driver T-banelinjer til Kolsås, Østerås, Frognerseteren, Sognsvann, Vestli, Ellingsrudåsen, Mortensrud og Bergkrystallen, samt ringlinjen via Storo
- Sporveien Trikken AS (tidligere Oslo Sporvognsdrift) driver sporveislinjer til Skøyen/Lillaker–Bekkestua, Majorstua, Rikshospitalet, Kjelsås, Sinsen og Ljabru
- Unibuss AS (tidligere Sporveisbussene og Nexus Trafikk) driver busstrafikk
I tillegg finnes en rekke frittstående operatørselskaper som trafikkerer buss- og båtruter på kontrakt for Sporveien. Sporvogns- og T-banelinjene kjøres som pendelruter gjennom sentrum.
Det er Sporveien som eier, utvikler og forvalter infrastrukturen for sporvogn og T-bane og i 2019 ble det dannet et nytt datterselskap, Sporveien Vognmateriell som har ansvar for det rullende materiell.
Samlet omsetning for 2019 var 4,8 milliarder kroner. Det var da cirka 3350 ansatte, og samlet ble det av trikken, T-banen og Unibuss gjort 269 millioner enkeltreiser.
Rutetilbudet blir planlagt og administrert av Ruter AS som eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og dekker foruten all kollektivtrafikk i Oslo også Akershus.
Historie
I 1924 ble de tre sporveisselskapene i hovedstaden slått sammen til ett halvkommunalt selskap, som i 1925 fikk navnet Oslo Sporveier. Bildet viser en trikk av typen HAWA 1921 i Ullevål Hageby i 1930-årene. Motorvognen hadde 2 x 70 hk motor og plass til 62 passasjerer, tilhengeren 66. Disse trikkene ble tatt ut av drift i 1960-årene.
Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken) åpnet i 1875 en hestesporvei fra Homansbyen over Stortorvet til Gamlebyen med sidelinje til Vestbanestasjonen. I 1894 kom Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) med den første elektriske sporvei i Norden, en linje fra Jernbanetorget over Drammensveien til Majorstua og Skarpsno. Kristiania kommunale Sporvei opprettet i 1899 en linje fra Athenæum til St. Hanshaugen og Sagene. Mot slutten av 1890-årene var det utelukkende elektrisk drift.
Frem til 1905 hadde Oslo tre sporveisselskaper, men dette året ble Kristiania kommunale Sporvei overtatt av Kristiania Sporveisselskab. Ved utløpet av konsesjonen i 1924 overtok så det nyopprettede A/S Oslo Sporveier både Grønntrikken og Blåtrikken med kommunen som eier av 51 prosent av aksjene. Fra 1934 har kommunen alle aksjene.
I 1944 kjøpte Oslo Sporveier aksjene i A/S Bærumsbanen, som 1971 ble slått sammen med eierselskapet. Oslo Sporveier overtok administrasjon og drift av A/S Ekebergbanen 1965 og A/S Holmenkolbanen i 1975. De to selskapene ble innlemmet i Oslo Sporveier i 1993.
Sporveien begynte busstrafikk i 1927, og i 1940 ble byens første elektrisk drevne busslinje (trolleybuss) satt i drift mellom Rodeløkka og Sandaker som en forlengelse av trikkelinje 17. På grunn av en lav spesialtakst ble denne ruten kalt «femøringen». Den neste linjen kom i 1943, og etter andre verdenskrig var tanken å satse helt på elektrisk drevne busser. Frem til 1955 var det anlagt fire trolleybusslinjer med en samlet linjelengde på 27 kilometer, men fra 1961 ble disse gradvis nedlagt til den siste i 1968.
Fra 1960 til 1977 var det offisiell politikk at sporveisdriften skulle nedlegges, og en rekke sporveislinjer ble dermed nedlagt i 1960-årene. Senere ble dette revurdert, og i 1990-årene kom det nye trikkelinjer over Rådhusplassen og til det nye Rikshospitalet. Det nye tunnelbanesystemet åpnet 1966 med Lambertseterbanen og Grorudbanen, Østensjøbanen var ferdig 1967 og Furusetbanen 1970. I 1987 ble de østlige og vestlige baner ført sammen ved Stortinget stasjon (som 1977–1983 het Sentrum stasjon); fra 1990-årene kjøres pendeltrafikk på de fleste linjer. En T-banering utenfor og gjennom sentrum med forbindelse mellom Ullevaal stadion og Carl Berners plass åpnet i 2006 og en forbindelseslinje mellom Sinsen på T-baneringen og Økern på Grorudbanen åpnet i 2016.
Bussdriften begynte i 1927, og sporveienes egen bussdrift ble 1997 utskilt i eget datterselskap (Sporveisbussene AS).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Ellingsrudåsen er endestasjon på T-banens linje 2 (Furusetbanen), åpnet 1981.
I 1950-årene anskaffet Oslo Sporveier en rekke nye boggimotorvognsett av typen HØKA. De hadde plass til 200 passasjerer, derav 74 med sitteplass. Bemanningen bestod av trikkefører og to konduktører. Motorytelsen er 4 x 62 kW. Disse trikkene ble senere ombygd og gjort enmannsbetjente. Bildet er tatt på Wessels plass i 1980.
Faktaboks
Sektorkode
1520 Kommunalt eide aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
49.312 Transport med sporveis- og forstadsbane