The Beatles – Store norske leksikon (original) (raw)

The Beatles i 1964

Fra venstre Paul McCartney, John Lennon, Ringo Starr, George Harrison.

The Beatles var ei britisk popgruppe fra Liverpool som holdt på fra 1960 til 1970. The Beatles revolusjonerte popmusikken og oppnådde en enestående berømmelse over hele verden. De var også viktige trendsettere og påvirket en hel ungdomsgenerasjons smak innen musikk, moter, holdninger og hårfrisyrer.

Faktaboks

Fra platedebuten høsten 1962 besto The Beatles av John Lennon (1940–1980) på rytmegitar, Paul McCartney (født 1942) på bass, George Harrison (1943–2001) på sologitar og Ringo Starr (født 1940) på trommer. Låtskriverduoen Lennon/McCartney skrev nesten alle The Beatles' hits og blir regnet blant de fremste låtskriverne i populærmusikkens historie. Også Harrison var en viktig låtskriver, mens trommeslager Starr skrev lite.

Lennon ble myrdet i New York i 1980. Harrison døde i 2001.

De første årene

Forløperen var bandet The Quarrymen, som Lennon startet i 1957 og McCartney ble medlem av i juli samme år. Harrison kom med i 1958. Bandet spilte skiffle, en musikksjanger som kombinerte elementer fra jazz, blues og folkemusikk.

The Quarrymen ble oppløst høsten 1959. De tre gitaristene fortsatte å spille sammen. Tidlig i 1960 rekrutterte de bassisten Stuart Sutcliffe (1940–1962) og etter hvert trommeslageren Pete Best (født 1941). Navnet var først Johnny & The Moondogs, så The Silver Beatles og etter hvert The Beatles.

McCartney overtok som bassist da Sutcliffe sluttet i 1961. Starr erstattet Best som trommeslager i august 1962. Samme høst debuterte The Beatles med singelen Love Me Do, som nådde Topp 20 i hjemlandet.

Fra å ha spilt skiffle og enkel rock 'n' roll i begynnelsen av karrieren, ble The Beatles' musikk etter hvert mer sofistikert. Blant annet brukte de mye vokalharmonier. De ble toneangivende i beat-musikken, som preget hitlistene i 1963–1965.

Popularitet

Fans av The Beatles i 1964

The Beatles oppnådde raskt en popularitet verden ikke hadde sett maken til. Singlene deres dominerte salgslistene, og de ble gjenstand for hysteri og persondyrkelse i en slik grad at de sluttet å gi konserter.

Paul McCartney og John Lennon (1964)

The Beatles spilte på The Ed Sullivan Show i USA i 1964.

The Beatles oppnådde raskt en popularitet verden ikke hadde sett maken til. Singlene deres dominerte salgslistene, og de ble gjenstand for hysteri og persondyrkelse i en slik grad at de sluttet å gi konserter i 1966. Filmene A Hard Day's Night fra 1964 og Help! fra 1965 bidro ytterligere til denne populariteten, som ble kalt «Beatlemania». Gruppas manager, Brian Epstein (1934–1967), hadde en betydelig andel i suksessen.

Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, da singlen I Want To Hold Your Hand kom på førsteplass på salgslista, og gruppa hadde en opptreden på TV-programmet Ed Sullivan Show som ble sett av 73 millioner mennesker.

Musikalsk utvikling

Beatles, The

Beatles, The

Omslaget til Revolver fra 1966 ble laget av billedkunstneren og musikeren Klaus Voormann (født 1938). Det passet godt til innholdet; Revolver er blitt betegnet som The Beatles' mest eksperimentelle album, selv om det også inneholder melodiøse perler som Eleanor Rigby og For No One.

Fra 1965 endret musikken deres gradvis karakter. Både tekster og melodier, som med få unntak var skrevet av Lennon og McCartney, ble mer komplekse og var ofte tydelig påvirket av blant annet indisk filosofi og musikk. I instrumentering og utnyttelse av studioteknikk innledet de en revolusjon som snudde alle tilvante forestillinger om popmusikk på hodet. Eksempler på dette er albumene Revolver fra 1966 og, i enda høyere grad, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band fra 1967, som er allment anerkjent som en milepæl i rocken.

I desember 1967 var det premiere på TV-filmen Magical Mystery Tour, som ble lunkent mottatt av kritikerne. Musikken ble utgitt på dobbel EP i Storbritannia og LP-plate i USA.

Produsenten George Martin (1926–2016) hadde også en del av æren for denne musikalske utviklingen. Med sin bakgrunn og kompetanse innen produksjon av klassisk musikk, bidro han til å løfte populærmusikken opp på et mer anerkjent kulturelt nivå. Komponistene Lennon og McCartney ble til tider sidestilt med kjente klassiske komponister. Martin ble ofte kalt «den femte Beatle». Det er mulig at han jobbet enda mer med gruppa under prøving og produksjon enn det som er kjent.

Selv om Lennon og McCartney etter en avtale med plateselskapet EMI hadde en felles signatur på alle melodiene, bidro de med hver sine karakteristiske låter. Lennon ble sett på som den mer avantgarde-kunstneriske komponisten, mens McCartney sto frem med de mer melodiøst vakre harmoniene. Kombinasjonen av disse ulike tilnærmingene blir av mange forstått som nøkkelen til The Beatles' suksess.

«The End»

The Beatles og  Maharishi Mahesh Yogi i 1967

Yoga ble populært i Vesten ved at østlig-inspirert meditasjon, religion og filosofi fikk økt oppmerksomhet. Blant andre The Beatles lot seg inspirere av indisk filosofi.

Mot slutten av 1960-årene ble gruppa sliten av jobbing og uenigheter, og medlemmene var opptatt med prosjekter på hver sin kant. Film- og plateprosjektet Let It Be fra 1969–1970 ble en prøvelse på samarbeid og vennskap. McCartney var vel den som aller mest ville at gruppa skulle overleve problemene, og han maste på Lennon og Harrison for å lage låter til deres siste album Abbey Road fra 1969. Martin gikk med på å produsere det under forutsetning av at alle samarbeidsproblemene fra forrige prosjekt ble lagt bort.

Gruppa var nok klar over at dette kunne være deres siste verk, og de oppløste bandet i 1970 etter å ha utgitt Abbey Road, som med siste melodi The End satte et punktum for en fantastisk karriere. Da hadde de gjennom nesten hele 1960-tallet påvirket en hel ungdomsgenerasjon, ikke bare som musikere, men som kulturelle trendsettere. Deres innflytelse på alt fra hårfrisyre til livsanskuelse kan vanskelig måles.

Gjenforening

The Beatles' musikk har blitt oppdaget av nye generasjoner, og ryktene om en gjenforening av gruppa verserte selv etter Lennons død. I 1994 kom McCartney, Harrison og Starr sammen igjen i studio for å spille inn musikk til en TV-serie om The Beatles. Resultatet var to singler basert på Lennon-demoer: Free As A Bird fra 1995 og Real Love fra 1996. Arbeidet med TV-serien som ble sendt i 1995, resulterte ellers i flere utgivelser av tidligere upublisert materiale, på albumene Anthology I fra 1995 og Anthology II og III, begge fra 1996. Dessuten ble det i 1994 utgitt en dobbel CD med innspillinger The Beatles gjorde for BBC i 1963–1964: Live At The BBC. Oppfølgeren kom i 2013: On Air – The Beatles At The BBC Volume 2.

Singlesamlingen 1 fra 2000 er en av tidenes mest solgte samleplater. En ny miks av The Beatles' siste album kom ut i 2003 på Let It Be...Naked. I anledning premieren på sirkusforestillingen Love i Las Vegas ble det utgitt et album der alternative opptak av en rekke Beatles-låter var mikset sammen.

I november 2021 var det premiere på Peter Jacksons nesten ni timer lange TV-dokumentar Get Back. Den var basert på innspillingene The Beatles gjorde i januar 1969, hvorav noen til slutt endte opp på albumet Let It Be i mai 1970. Blant innholdet var den halvtimelange konserten de holdt på taket av Apple Records' hovedkvarter i London.

I november 2023 kom det enda en single basert på en John Lennon-demo og med bidrag fra de tre andre: Now And Then. Der hadde man greid å isolere Lennons vokal ved hjelp av moderne teknologi.

The Beatles og Norge

Bandet spilte aldri i Norge, men ga ut hele 34 singler her, hvorav 21 gikk til topps. De ble tildelt 15 sølvplater og én gullplate (Rock And Roll Music, 1965).

Britiske originalalbum

Tittel År
Please Please Me 1963
With The Beatles 1963
A Hard Day's Night 1964
Beatles For Sale 1964
Help! 1965
Rubber Soul 1965
Revolver 1966
Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band 1967
The Beatles (alias White Album) 1968
Yellow Submarine (filmmusikk) 1969
Abbey Road 1969
Let It Be 1970

Singler

The Beatles ga ut 22 britiske singler:

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer