Torget – storgård – Store norske leksikon (original) (raw)

Torget var en storgård i Brønnøy kommune, Nordland, på øya av samme navn. Øya ligger midt i skipsleia, og her oppstod det tidlig en handelsplass og et høvdingsete. Gården var i flere ulike slekters eie til den ved reformasjonen i 1536–1537 ble krongods. På 1600-tallet kom den igjen i privat eie, før den ble delt opp i flere leilendingsbruk, som ble solgt til selveie på slutten av 1800-tallet. Ingenting er igjen etter de gamle gårdsbygningene i dag, men det finnes flere gravhauger på tomten.

Historie

Ifølge sagaene bodde det på Harald Hårfagres tid en slekt her kalt Torgarætten. Denne slekten hadde «finneferden», det vil si retten til å kreve inn skatt hos samene. Bård Brynjulvsson etterlot Torget til sin venn Torolv Kveldulvsson, men etter at han falt i unåde, inndro kongen gården. Gården tilhørte antakelig det godset som ble gitt til jarlesønnen Ketil Krok. Fra ham gikk den i arv til en slekt som er kjent som Viljalmsætten. Denne slekten satt i flere generasjoner med gården, som omkring 1400 kom i erkebiskopens eie.

Ved reformasjonen i 1536–1537 ble gården krongods, og lensherreresidens for Axel Gyntersberg fra 1568. Torget var i 1647 lensmannsgård og ble i 1648 utlagt til fogden. I 1666 kom den sammen med resten av krongodset i Nordland til Joachim Irgens. I 1688 kjøpte godsbestyrer, senere viselagmann, Gjert Hanssen Lange gården, som han i 1714 solgte til fogd og lagmann Petter Angell, en av de store godseiere på Helgeland. Hans sønn fogd Peder Broch Angell kom i kassemangel, og gården ble i 1751 solgt til skatteforpakter Jonas Pedersen Greger.

Greger solgte Torget til amtmann Hans Hagerup i 1755, som bodde her i stedet for på den offisielle residens, Bodøgård. Han solgte i 1767 til pastor Heide, som måtte avstå gården til Thomas Angells Stiftelse for pantegjeld. Gården ble deretter delt i tre leilendingsbruk, som ble solgt til selveie på slutten av 1800-tallet. Det finnes en rekke gravhauger på gårdsvaldet, og tomten etter den gamle hovedbygningen samt et par karussdammer lar seg påvise.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer