Transsibirske jernbane – Store norske leksikon (original) (raw)
Den transsibirske jernbanes østlige endestasjon i Vladivostok.
Godstog på den transsibirske jernbane ved Bajkal-sjøen.
Den transsibirske jernbanen.
Den transsibirske jernbane er en jernbane i Russland, som går fra Moskva til Vladivostok. Med en lengde på rundt 9500 kilometer er den en av verdens lengste sammenhengende jernbanestrekninger.
Faktaboks
Også kjent som
Den transsibirske jernbanen
Den transsibirske jernbanen har stor betydning for godstransport og internasjonal handel fra Øst-Asia til Europa. Det er beregnet at en kan spare rundt tyve dager med tog fremfor skip mellom for eksempel Beijing og London. Betydningen av jernbanen har likevel vært størst for utviklingen av næringsliv og økonomisk aktivitet i den østlige delen av Russland, og mange av de større byene i Sibir er utviklet på grunn av banen. De største byene etter at banen har passert Ural og kommet inn i Asia er Omsk, Novosibirsk, Krasnojarsk, Irkutsk, Ulan Ude og Khabarovsk før Vladivostok. Det er også betydelig passasjertrafikk på banen, både lokalt og ikke minst for turister som reiser fra Moskva til Beijing via Ulan Bator i Mongolia.
Sidelinjer
Den transsibirske jernbanen er idag dobbeltsporet og med elektrisk drift. Den har flere betydelige sidelinjer, blant dem Transmongolia-banen fra Ulan Ude gjennom Ulan Bator til Beijing (2200 kilometer), Transmandjsuria-banen fra Tsjita forbi Harbin til Beijing (2800 kilometer) og Bajkal-Amur-banen fra Tajsjet via Tynda til Komsomolsk-na-Amure og Sovjetskaja (3800 kilometer). Transmongolia-banen ble bygget i perioden 1947–1955 og er en viktig transportåre for godstrafikk og ikke minst for passasjertrafikken mellom Beijing og Russland. Baijkal-Amurbanen går nord for Transsibirbanen, ble bygget i i årene 1974–1984 og ender i havnebyen Sovjetskaja Gavan ved Tatarstredet.
Historie
Den transsibirske jernbane ble i stor grad bygget av straffedømte. Bildet viser russiske straffanger i gang med byggingen i 1895.
Tsar Aleksander 3 signerte våren 1891 avtalen om å bygge den transsibirske jernbanen, og byggearbeidet ble påbegynt året etter. Det ble et stadig sterkere ønske i Russland om å knytte de sentrale, europeiske delene av landet mellom Moskva og St. Petersburg sterkere til områdene i Sibir, og ikke minst få en mer effektiv tilknytning til de russiske provinsene ved Stillehavet. Viktig i denne sammenhengen var at byen Vladivostok hadde utviklet seg til stor havneby, og behovet for transport derfra til de europeiske områdene var sterkt økende. Den eneste muligheten så langt var med hest og vogn, og med en transporttid som kunne nærme seg et halvt år.
Byggingen foregikk både fra Moskva og fra Vladivostok, og den ble selvsagt åpnet i mange etapper. I 1898 var banen ferdig fra Moskva til Irkutsk ved Bajkalsjøen, hvoretter ble den forlenget til Khabarovsk, hvor den ble knyttet til banen som var bygget fra Vladivostok. I 1916 ble hele banen offisielt åpnet, og da var det en sammenhengende linje fra Petrograd (det daværende navn på St. Petersburg) til Vladivostok.
Les mer i Store norske leksikon
Den transsibirske jernbane, fra togstasjonen i Krasnojarsk.