Tromsdalen fangeleir – Store norske leksikon (original) (raw)

Tromsdalen fangeleir

Foto fra 1947.

Minnesmerke

Minnesmerke over Tromsdalen fangeleir. På plaketten står følgende: «Under tyskernes okkupasjon av Norge lå på dette sted en fangeleir. Leiren ble tatt i bruk i oktober 1942. Den avløste Sydspissen fangeleir på Tromsøya og var i virksomhet til frigjøringen 8. mai 1945. I alt var i de to leirer internert ca. 2500 fanger. De fleste var norske, innsatt av forskjellige årsaker og for kortere eller lengre tid. Enkelte fanger satt her med dødsdom som ble eksekvert i omegnen. Etter frigjøringen ble leirområdet tatt i bruk til skole.»

Tromsdalen fangeleir var en tysk leir for politiske fanger i Nord-Norge i årene 1942–1945, under andre verdenskrig. Fangeleiren inngikk blant Sipo og SDs regionale forvaringsanstalter for hjemlige politiske fanger, hvorav de øvrige fangeleirene var Ulven (frem til september 1943), Espeland (avløste Ulven i september 1943), Falstad og Grini.

Faktaboks

Også kjent som

offisielt Polizeihäftlingslager Tromsdalen

uformelt kjent som Krøkebærsletta

Sted og antall

Den eksisterende Sydspissen fangeleir, sør for Tromsø, viste seg kort tid etter etableringen sommeren 1941 å ha for begrenset kapasitet. Da okkupasjonsmakten også ønsket å bruke arealet til andre formål, besluttet Sipo og SD i Norge å opprette en erstatningsleir i Tromsø-området. Valget av beliggenhet falt på Krøkebærsletta i Tromsdalen, på fastlandet utenfor byen. Overføringen dit av Sydspissen-fangene fant sted i november 1942. De neste to årene holdt fangeantallet seg stabilt på rundt 250. Totalt var anslagsvis 2000 fanger innom Tromsdalen de årene fangeleiren eksisterte. De fangene som etter planen skulle holdes i forvaring i mer enn et år, ble senere overført til hovedleiren Grini, ofte via Falstad.

Livet i leiren

Julius Denzer fotografert på balustraden utenfor kommandantboligen på Grini

Grini fangeleirs nestkommanderende, Julius Denzer, tiltrådte i august 1944 som ny kommandant for Tromsdalen. Denzer tok med seg metoder velkjent fra Grini og skapte et fryktregime med sin aggressive og truende omgangsform overfor fangene.

Fangelivet var fra starten av preget av fysisk mishandling, sjikane, straffeeksersiser, jevnlige brakkerazziaer og generelt strenge regler. 26 jugoslaviske fanger ble henrettet nær fangeleiren den 22. juli 1942, kort tid etter ankomsten til Norge. Senere ble også ni nordmenn skutt på retterstedet der.

En overgang til mildere behandling skjedde sent i 1943 da mannskaper fra det tyske ordenspolitiet, Orpo, overtok det daglige vaktholdansvaret fra Waffen-SS-soldater. Sanitetstilbudet fortsatte imidlertid å holde et lavt nivå. Verken leger eller sykebrakker fantes, og bare alvorlig syke fanger kunne forvente å havne på sykehus. Hverdagene var fylt med arbeid, enten på anlegg innenfor leirområdet, på gårder i nærområdet eller i skogen. Fanger ble også lånt ut som arbeidskraft for Organisation Todt, Kriegsmarine og Luftwaffe.

Den relativt avslappede fasen som fangene nøt, ble imidlertid avbrutt da Grini fangeleirs nestkommanderende, Julius Denzer, i august 1944 tiltrådte som ny kommandant for Tromsdalen. Denzer tok med seg metoder velkjent fra Grini og skapte et fryktregime med sin aggressive og truende omgangsform overfor fangene. Tilfellene av fysisk mishandling forble få, men kollektive straffeøvelser som løping og kryping, uten hensyn til fangenes alder eller fysiske tilstand, ble Denzers vanemessige reaksjon når et eller annet, om aldri så bagatellmessig, vakte hans irritasjon.

Av uklare grunner ble Tromsdalen fangeleir etter ordre fra Sipo og SD evakuert natt til den 6. mai 1945. Fangene ble flyttet sjøveien til Narvik og en fangeleir nær jernbanelinjen ved Rombakfjorden. Meningen var å sette dem i arbeid der. Tysklands kapitulasjon umiddelbart etterpå satte en stopper for slike planer. Fangene ble løslatt om formiddagen den 8. mai.

Etterkrigstiden

Denzer ble etterlyst som krigsforbryter, men tok identiteten til en Organisation Todt-offiser og ble i slutten av juli 1945 ubemerket fraktet med skip tilbake til Tyskland sammen med annet tysk OT-personell. De neste to årene levde Denzer under falsk navn, inntil han ble gjenkjent av noen nordmenn, arrestert og utlevert til Norge. Han ble i den påfølgende rettssaken i Oslo dømt til 15 års fengsel. Av de øvrige fangevoktere i Tromsdalen som ble identifisert etter krigen, ble ingen etterforsket eller straffeforfulgt for krigsforbrytelser.

Tromsdalen fungerte umiddelbart etter krigen som interneringsleir for arrestert tysk ikke-militært personell, men skiftet i oktober 1945 navn til Sletta interneringsleir og var frem til september 1947 i bruk som anstalt for norske landssvikfanger. Tromsøysund kommune overtok deretter eiendommen og omgjorde den til ungdomsskole. Alle brakkene ble i 1964 revet for å gjøre plass til byggingen av Tromstun skole. På stedet er det reist et minnesmerke over fangeleiren.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer