Tupamaros – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
spansk El Movimiento de Liberación Nacional - Tupamaros (MLN-T), «bevegelsen for nasjonal frigjøring – Tupamaros»
Uttale
tupamˈaros
Januar 2010. President José Mujica (til høyre) og visepresident Danilo Astori (til venstre) hilser det uruguayanske folket på innsettelsesdagen 3.1.2010. Mujuca var tidligere medlem av MLN-T.
Julio Marenales (1930-2019) var en av grunnleggerne av Movimiento de Liberación Nacional - Tupamaros).
Tupamaros, egentlig El Movimiento de Liberación Nacional – Tupamaros (MLN-T), var en uruguayansk geriljagruppe oppkalt etter inka-lederen Túpac Amaru II (1738–1781), som ledet det siste store urfolksopprøret mot de spanske erobrerne. Siden 1989 har Tupamaros/MLN-T vært en del av den politiske venstrekoalisjonen Frente Amplio.
Bakgrunn
Fram mot andre verdenskrig var Uruguay et land med solid økonomi og en stor middelklasse. Landet fikk inntektene sine fra jordbruket, spesielt kvegdrift. Etter andre verdenskrig økte inflasjonen, og landet fikk store økonomiske problemer. Elitene i landet ga arbeiderne, organisert i fagforeninger, skylden for problemene, fordi de krevde høyere lønn. Grupperinger til venstre i politikken støttet arbeidernes lønnskrav, mens mange landeiere og industrieiere ikke ville imøtekomme dette kravet. Raúl Sendic, en av grunnleggerne av MLN-T, var på 1960-tallet aktiv i sukkerarbeidernes fagforening.
De som støttet lønnskravet, så et behov for å organisere seg politisk på en annen måte enn de hadde gjort tidligere. Man innså at det ville være vanskelig å kjempe for arbeidernes rettigheter og løse problemene i landet uten å samle mange arbeidere i én organisasjon. Helt fra starten av definerte MLN-T seg som sosialistisk, der folket, ikke økonomisk overskudd, skulle være det sentrale.
Vekst
I starten var MLN-T en løs organisert gruppe, men etter en konfrontasjon med politiet i desember 1966, så medlemmene at det var viktig å utvikle seg. Dermed ble organisasjonen mer strukturert, og det ble dannet hovedkvarter rundt om i ulike småbyer i Uruguay.
Da Jorge Pacheco Areco ble president i desember 1967, økte MLN-T sine operasjoner. En kjent hendelse er «operasjon Pando» i 1969, der MLN-T tok kontroll over byens politistasjon, telefonsentral, brannstasjon, samt to banker.
MLN-T hadde som mål å oppnå politisk makt og innflytelse, og derfor ble det organisert møter med folk fra arbeiderklassen der man diskuterte politiske løsninger på landets problemer. Mot presidentvalget i november 1971 samlet mange venstregrupperinger seg og dannet partiet Frente Amplio. Enkelte medlemmer av MLN-T ble også del av Frente Amplio, med opprettelsen av «Movimiento de Independientes 26 de Marzo».
Militærdiktatur
MLN-T sine operasjoner førte til at mange av medlemmene ble fengslet. Fra 1971 organiserte MLN-T flere vellykkede fluktforsøk fra ulike fengsler rundt om i landet.
Landets ledere, med politiet og militære som utøvende makt, begynte å bruke tortur for å få informasjon fra MLN-T sine medlemmer. Mange av organisasjonens medlemmer ble tatt, og MLN-T mistet en stor del av sin operative makt.
Diktaturet i Uruguay startet med statskupp 27. juni 1973. Mange av MLN-T sine ledere ble fengslet, torturert, drept eller drevet i eksil i årene diktaturet varte. På 1980-tallet mistet diktaturet mye makt, da USA ikke lenger støttet det. Dette førte til at de militære inngikk en avtale med ulike politiske partier i Uruguay om å gjennomføre demokratiske valg. I november 1984 stilte Frente Amplio, Partido Colorado og Unión Cívica til valg. Partido Colorado vant, og da Julio María Sanguinetti ble innsatt som president 1. mars 1985, var diktaturet i Uruguay offisielt over.
Reorganisering
Press fra det uruguayanske folket gjorde at parlamentet skrev under på en lov som frigjorde alle politiske fanger i landet. Dette skjedde i mars 1985.
500 tidligere medlemmer av MLN-T samlet seg ved flere anledninger i 1985 for å bestemme hvordan organisasjonen skulle endre og utvikle seg. Det var mange ulike oppfatninger, men til slutt ble lederne enige om å legge den væpnede kampen bak seg, og heller søke politisk makt ved å følge demokratiske spilleregler. Enkelte medlemmer av MLN-T var ikke enige i måten organisasjonen utviklet seg på, og de valgte derfor å melde seg ut. MLN-T innledet samtaler med enkeltpersoner og andre organisasjoner, med det formålet å samarbeide politisk. Disse samtalene førte til opprettelsen av Movimiento de Participación Popular (MPP, Bevegelsen for folkelig deltakelse) i 1989. MPP hadde som uttalt mål å kjempe for sosialisme og frigjøring. MPP ble del av venstrekoalisjonen Frente Amplio, og ved valget til ny nasjonalforsamling i 1989 fikk MPP inn to representanter fra Montevideo.
Presidentmakt
Frente Amplio vant presidentvalget i 2004, og da Tabaré Vázquez ble innsatt som president for perioden 2005–2010, var det første gang i Uruguays historie at venstresiden skulle styre landet. Koalisjonen vant igjen i 2009, og tidligere MLN-T-medlem José Mujica var landets president mellom 2010 og 2015, før Tabaré Vázquez igjen var president fra 2015 til 2020, da Frente Amplio tapte presidentvalget for første gang på 15 år.