Vågå kirke – Store norske leksikon (original) (raw)
Vågå kirke er bygget av bindingsverk der det i veggene inngår deler fra en tidligere stavkirke i området. Kirkeklokkene er plassert i den laftete støpulen.
Benkene har fint treskjærerarbeid på vangene. I bakgrunnen ses Henning Munchs bibelske veggmalerier. Dekorasjonene er utført med sort kontur på hvitmalt plankevegg med himmelpartier malt i lyseblått.
Vågå kirke er en korskirke i tre i tettstedet Vågåmo i Vågå kommune i Innlandet. Kirken er en vanlig sognekirke. Den hører til Vågå sokn i Hamar bispedømme, og forvaltes av Vågå sokneråd. Kirken ble bygd i 1625–1627, og har cirka 150 sitteplasser. Kirken erstattet en stavkirke på samme sted.
Av det rike inventaret kan nevnes middelaldersk døpefont og krusifiks, prekestol i renessansestil fra 1625–1630 og altertavle av Johannes Larsen Skraastad fra 1674, begge malt i 1677 av Peder Jonsen.
Kirken er fredet.
Slik Vågå kirke står i dag, gir kirkerommet et godt inntrykk av interiøret på 1600-tallet.
Fra stavkirke til korskirke
I vestveggen er de gjenbrukte veggplankene dekorert med arkader. Dekorasjonene kan dateres til tidlig 1100-tall.
Vågå kirke ligger i tettstedet Vågåmo i Ottadalen. Kirkestedet er gammelt. Den tidligere kirken var en enskipet stavkirke som var oppført på 1100-tallet. Bare de rikt dekorerte vest- og sørportalene er bevart. Etter reformasjonen ble Vågå hovedkirke i området.
Den opprinnelige stavkirken ble ombygd til korskirke i bindingsverk av Werner Olsen. Den fikk laftet sakristi og klokkestøpul noe senere. Ifølge regnskapet for 1626–1627 hadde han arbeidet med kirken i to år, og spiret var kommet på plass. Kirken kan ha blitt innviet kort tid etter.
Den laftede klokkestøpulen består av et underbygg og en inntrukken overdel. Støpulens alder er usikker, men den kan være samtidig med kirken. I 1657 hadde man «Giordt en Stie op til Klocken». Den øverste delen av støpulen er senere blitt noe redusert.
Kirkebygget
Vågå kirke er en korskirke med relativt korte tverrarmer. Den er orientert på vanlig måte, med koret i den østre korsarmen. Foran den vestre enden av skipet er det et våpenhus. På nordsiden av koret er det et sakristi, og over korsmidten er det en takrytter. Til kirken hører en laftet støpul (eksternt klokketårn) som også er fra 1600-tallet.
Veggene i skipet og koret er bygd med en bindingsverkslignende konstruksjon med stående veggbord. I veggene er det flere gjenbrukte deler fra den tidligere stavkirken, blant annet veggplankene med blindarkader i vestveggen i skipet. Gavlene er kledd med liggende bord. I kirkerommet har nok veggene vært panelt fra begynnelsen.
Portaler og vinduer
Den dekorte portalen i søndre korsarm stammer fra den tidligere stavkirken.
Vestportalen, som er dekorert med dyreornamentikk, er også fra stavkirken. Foran portalen har det alltid vært et våpenhus. Også i tverrarmene er det portaler som stammer fra stavkirken. Best bevart er portalen i den søndre korsarmen, med dekorerte pilastre og arkivolt. Den nordre portalen er enklere og kan ha stått i koret i stavkirken.
I 1626–1627 ble det betalt for 24 vinduer, men det usikkert om noen av dem ble brukt da det i 1631 ble «Insat udi Kirken ved Predickestolen 2 Vinduer, och nederst i kirken 2 Vinduer». Vinduene hadde blyinnfattede glass, som er en sårbar konstruksjon. I 1680 hadde man «Bekosted paa Kirckens vinduer, som aff Stormb var gandsche Indblest». Materialene kom langveisfra. I 1725 ble det betalt for glass og bly fra Christiania (nå Oslo).
Lås fra 1725 og ring av middelaldertype på innsiden av dørbladet i vestre portal.
Pilastrene i arkadene har utskårne ranker.
Vågå kirke
Vågå kirke
Vågå kirke
Grunnmur og gulv
Langs nordveggen i skipet er det satt opp gallerier.
Midt i skipet er takrytteren understøttet av fire stolper.
Grunnmuren er av stein. I den østre delen av skipet kan det fra starten ha vært gravkjeller med murte vegger. De opprinnelige gulvene i kirken har antakelig vært halvkløvninger som var festet til lunner. I gulvene finnes det også to staver fra den tidligere stavkirken. Det ser ut til at gulvet i skipet opprinnelig lå noe lavere enn det gjør i dag.
Takbjelker bærer et loftsgulv som danner himlingen i kirkerommet. Mellom takbjelkene og stolper i veggene er det plassert skråstivere. Det er usikkert om det opprinnelig var himling i hele kirkerommet. Først i 1630 ble snekkeren betalt for å legge «loftet udj denn nederste part aff Kirken».
Tak og takrytter
Saltakene over skipet, koret og tverrarmene er understøttet av sperrebind. Utvendig var takene tekket med tjærede bord og spon. Sponen ble delvis tatt fra stavkirken.
Den firkantede takrytteren er konstruert av bindingsverk med liggende bordkledning. Den er understøttet av fire stolper som er ført helt ned i kirkerommet. I veggene på underbygget er det runde glugger, men det er ikke innredet klokkestue. Takrytteren har en inntrukket åttekantet hette med midtmast og sperrer. Hetten var opprinnelig trolig tekket med bord og spon. Til hetten er det festet et jernspir med kule og vindfløy. Ved hvert av de nedre hjørnene på hjelmen er det småtårn, som også er tekket med spon.
Sakristi
Sakristiet på nordsiden av koret har vegger av laftet tømmer og ble sannsynligvis satt opp i 1631. Utvendig er veggene kledd med stående bord, innvendig står lafteveggene bare. Sakristiet har saltak som nok opprinnelig var tekket med spon. I 1688 hadde man «Giort een nye Schrifftestoel udj Sackristiet». På veggene henger tolv malte kongeportretter fra slutten av 1600-tallet, som kan være utført av Eggert Munch.
Interiør
Altertavlen fra 1675 er dekorert etter et vanlig skjema med nattverden, korsfestelsen og den tronende Kristus. Den ble malt i 1677. I 1758 fikk altertavlen ny omramning skåret av den lokale treskjæreren Østen Kjørn.
Slik Vågå kirke står i dag, gir kirkerommet et godt inntrykk av interiøret på 1600-tallet. Viktig for inntrykket er både stolpene som understøtter takrytteren, og de bevarte delene av inventaret. Dette har alltid vært et lyst og åpent kirkerom.
Alteret er en enkel trekonstruksjon som kan være opprinnelig. På alteret har det ligget en duk, og på framsiden har det hengt et alterklede. I en inventarliste fra 1675 inngår «1 Röe Sarses alterklede» og «1 dreils alterdug».
Det er usikkert om kirken hadde altertavle de første årene. Den eksisterende tavlen ble laget av «billed Sniidern Johannis Laursen» i 1675 og ble malt i 1677 av «Contrafeyeren Peder Joenssen». Foran alteret kom det tidlig et knefall.
Inventar og dekorasjoner
På korveggene er det malte dekorasjoner med motiver fra Det gamle testamentet. Dekorasjonene ble utført i 1692 og skal etter tradisjonen være av sogneprest Munch.
Den rikt dekorerte prekestolen ble bekostet i 1633. På sidene er det bibelske motiver. Prekestolen ble malt i 1677. Nedenfor skimtes døpefonten fra 1150-1200.
Mye av altersølvet ble sannsynligvis overført fra den tidligere kirken. I en inventarliste fra 1675 er det «1 Sölf Kalch och disch forgyldt Vden och inden» og «2 messing liussestager med 3 Piber paa huer». I kirken er det en kalk av senmiddelaldersk type, som ble omarbeidet av en sølvsmed i Christiania i 1771.
Til kortjenesten hadde presten messeskjorte og messehagel. I inventarlisten fra 1675 inngår også «1 nye Sort flöyels Messehagel med It Kaars paa af Sölf Galuner». Samme år ble det betalt for nøkkel til en kiste som kirkens ornamenter ble oppbevart i.
På korveggene er det malte dekorasjoner med motiver fra Det gamle testamentet. Dekorasjonene er fra 1692 og skal etter tradisjonen være utført i 1685 av sognepresten Henning Sigvardssøn Munch (1646–1695). I tillegg til å være prest var Munch maler og kobberstikker. Hans sønn, Eggert Munch, ble også en kjent maler. Motivene er til dels malt med kobberstikkene i Matthäus Merians bibel som forlegg. Dekorasjonene er utført med sort kontur på hvitmalt plankevegg med himmelpartier malt i lyseblått.
I kirken er det oppbevart lokket til en barnekiste som ble fint dekorert av Munch.
I 1758 fikk kirken korskille dekorert med akantus, skåret av Eistein Kjørn. Henning Munch har malt Syndefallet på korets nordvegg (1691), sønnen Eggert Munch De fem kristne dyder.
I koret var det stoler for presten og for superintendenten og prosten når de visiterte kirken. Prestestolen står fremdeles på nordsiden av koråpningen. I tillegg har det vært en plass for klokkeren. Koret har et maleri fra 1668 som viser den korsfestede Jesus, og et krusifiks fra 1200-tallet.
Utformingen av det opprinnelige skillet mellom koret og skipet er usikker, men det kan ha vært av vanlig type med vegger av dreide spiler. Det eksisterende korskillet skal være laget av Jakob Sæterdalen i 1793. Over åpningen står initialene til Christian 5. (1670–1699).
Prekestol, benker og døpefont
Det er usikkert om kirken i begynnelsen hadde prekestol. Den som dukker opp i regnskapene fra 1633, var mest sannsynlig den samme som nå står på sørsiden av korskillet. Til prekestolens dekorasjoner hører initialene til stattholder Christopher Urne og Niels Simonsen Glostrup, som var «Superintendens Asloensis et Hamarensis». Også prekestolen og oppgangen ble malt av Peder Joenssen i 1677.
Det har trolig alltid vært benker på hver side av midtgangen i skipet. Deler av de opprinnelige benkevangene er bevart. I en besiktigelse fra 1748 heter det at benkene var «af den gammeldags facon med höye Opstandere og uden Dörrer, oc ere de Fleeste af opstanderne af smukt billedhuggerarbeide». Kirken fikk også tidlig gallerier. I 1661 hadde man «ladet giöre 1 nyt Poplitur udj Kircken».
Den middelalderske døpefonten av stein er datert til 1150–1200 og kommer etter alt å dømme fra stavkirken. I 1675 var det et «lidet messing becken i Fundten». Døpefonten har nok stått i et eget dåpshus i den vestre enden av skipet. I 1740 omtales «funten nederst i kiercken som er afdeelt med Trallewerck».
Benkene i skipet har dekorerte vanger og tilhører det opprinnelige inventaret. Det eksisterende galleriet i nordre korsarm er relativt nytt.
Vågå kirke
Vågå kirke
Senere historikk
Også korskillet er skåret av Østen Kjørn. Over korskillet er initialene til Christian 5.
Ved kirkesalget i 1720-årene ble Vågå kirke solgt til allmuen. Ved en besiktigelse i 1740 var kirken i god stand. I 1758 fikk altertavlen ny omramming, skåret av Østen Kjørn. I 1771 kom det en ny disk av sølv. På en tegning av Gerhard Schøning fra 1770-årene, der kirken er sett fra nord, er det relativt små vinduer i veggene og spon på taket.
I 1826 var det planer om å oppføre en ny kirke, men det synes å ha blitt med en oppussing av interiøret. I 1840-årene fikk kirken dessuten nye vinduer. Noe senere kan kirkerommet ha blitt hvitmalt. I 1860 ble gravkjelleren ødelagt av en oversvømmelse. Skifertekkingen på sakristiet og støpulen kan være fra slutten av 1800-tallet.
I 1909–1914 ble det foretatt en omfattende restaurering av kirken under ledelse av arkitekt Heinrich Jürgensen (1871–1953). I denne forbindelse ser gulvet ut til å ha blitt lagt om. Hetten på takrytteren ble dessuten sponkledd.
I 1962 ble den innvendige hvitfargen på veggene, himlingen og den øvre delen av stolpene fjernet. Samtidig fikk deler av inventaret i kirkerommet sine opprinnelige farger tilbake. I 1969 ble votivmaleriet i koret fra 1668 restaurert. I 1970-årene ble gulvet og fundamentet satt i stand. I 1995 ble krusifikset restaurert.
Les mer i Store norske leksikon
Tegning av Erik Werenskiold fra 1878. Senere er vinduet lengst vest i skipets sørvegg lukket.
Koret har også et maleri fra 1668 som viser den korsfestede Jesus.
Vågå kirke
Tegning av Vågå kirke med støpulen fra 1770-tallet av Gerhard Schøning. Den øverste delen av støpulen er senere endret noe.