Vamma kraftverk – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Vamma kraftverk
Navnet hører til norrønt vǫmb, ‘vom’, som ofte er brukt i navn på fosser.
Bildet viser et av de eldste aggregatene i Vamma kraftverk. Bildet, som er fra 2019, viser turbinen til venstre og generator med magnetiseringsmaskin i midten og til høyre.
Åtte mindre fosser i Glomma, nedenfor Kykkelsrud kraftverk, ble i 1915 oppdemt til en samlet fallhøyde på 28,5 meter. Dette gav grunnlaget for å bygge en kraftstasjon med en ytelse på cirka 100 MW, noe som den gang ble et av Europas største lavtrykksanlegg. Stasjonen har senere stadig blitt utbygd og oppgradert og har i dag ti horisontale francisturbiner med doble løpehjul, og én vertikal kaplanturbin med en ytelse på 110 MW. De 11 aggregatene har til sammen en installert effekt på 215 MW og en midlere årsproduksjon på 1350 GWh. Samlet slukeevne gjennom turbinene er 950 m³/s.
Kraftverket ble offisielt satt i drift i 1915 med to aggregat.
En ny utbygging av Vamma kraftverk startet i 2015, med et 12. aggregat. Dette erstatter dels produksjon i det gamle Vamma kraftverk, men gir også 230 GWh ny årlig produksjon.
Med en fallhøyde på 28,5 meter har kraftverket en ytelse på 129 MW og en midlere årsproduksjon på 230 GWh. Turbinen, som er av typen Kaplan, har en maksimal slukeevne på 500 m³/sek. Til sammen er den gamle og den nye Vamma kraftverk det desidert største elvekraftverket i Norge, med en årlig produksjonskapasitet på 1580 GWh.
Den siste utbyggingen startet i 2015 og ble offisielt åpnet 18. september 2019. Eier er Hafslund E-CO (90 prosent) og Svartisen Holding (10 prosent).
Vamma kraftverk som kulturminne
Vamma kraftverk er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon.
Det er flere forhold som ble lagt til grunn for denne avgjørelsen:
- Den opprinnelige kraftstasjonsbygningen er et imponerende byggverk både i størrelse og stil. Bygningen er i nybarokk stil, og er tegnet av arkitekt Thorvald Astrup.
- Det ble brukt norskutviklede francisturbiner for lavt trykk, og disse turbinene er fortsatt i drift.
- Den gamle delen av kraftstasjonen, sammen med den nyere delen med kaplanturbin, viser tekniske løsninger fra to vidt forskjellige tidsepoker.
- Maskinhallen er typisk for store kraftstasjonene fra den tiden, med mange aggregater og en trapp opp til «brettet».
Hele kraftanlegget var en anleggs- og bygningsteknisk utfordring i sin tid, og betegnes som ingeniørkunst.