Verdal – kommune i Trøndelag – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Verdal

Fylke

Trøndelag

Innbyggertall

15 193 (2024)

Landareal

1 475 km²

Høyeste fjell

Raassje, Løysmundhatten (1090 moh.)

Innbyggernavn

verdaling

Målform

nøytral

Kommunenummer

5038

Kommunevåpen

Beliggenhetskart for Verdal kommune i Trøndelag fylke.

Verdal er en kommune i Trøndelag fylke. Kommunen ligger øst for den indre del av Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i sør til Levanger og Meråker, i nord til Steinkjer og Snåsa, og i nordvest til Inderøy. Kommunen har aldri hatt grenseendringer, og har slik sett hatt de samme grensene siden formannskapslovens ikrafttreden i 1837.

Verdal har form som en trekant med én side langs den 50 kilometer lange grenselinjen mot Sverige og motstående hjørne i den korte kyststripen mot fjorden. Verdal sentrum, ofte kalt kalt Verdalsøra, har siden 1998 hatt bystatus.

Natur

Verdal er også en fremragende jordbrukskommune.

Midt gjennom bygda renner Verdalselva, som 15 kilometer fra fjorden deler seg i Helgåa mot nordøst og Inna mot sørøst. Sør for Verdalselvas utløp i fjorden er lagt opp store løsmasser på Verdalsøra og Rinnleiret, og i lavlandet innover fra fjorden og i de brede dalene ligger mektige leiravsetninger opp til rundt 200 meter over havet. Flere steder er det gått store leirras, blant annet det store Verdalsraset i 1893. Lenger inne blir Inndalen og Helgådalen trangere med mange mindre sidedaler, og mellom dalene ligger fjellområder med topper opptil 800–1100 meter over havet. Store områder ligger her over skoggrensen. Høyest er Løysmundhatten i Skjækerfjella i nordøst (1090 meter over havet). Berggrunnen er i nord gneis, ellers skifer hvor det i øst stikker opp gabbro.

Deler av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ligger i Verdal. Ørin naturreservat i Verdalsøra er et våtmarksområde med Ramsar-status, opprettet i 1993.

Bosetning

Verdal. Minnesmerke over de omkomne etter det store Verdalsraset i 1893 står på Lysthaugen, øst for Vinne. Administrasjonssenteret Verdalsøra i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Verdal har hatt en jevn befolkningsvekst siden andre verdenskrig, særlig stigende fra 1970-årene. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 5,2 prosent, mens veksten i Trøndelag som helhet var 11,4 prosent.

Bosetningen ligger tett i lavlandet ved kysten, på østsiden av Leksdalsvatnet, i den brede Verdalen og de nedre deler av Inndalen og Helgådalen. Lenger inne i dalene ligger spredte bosetninger. Ved Verdalselvas utløp ligger tettstedet og administrasjonssenteret Verdalsøra. Andre tett befolkede områder er Forbregd/Lein, Trones, Lysthaugen og Vuku.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fem tettsteder i Verdal. Tettstedene er til sammen 7,0 km².

* Andelen av innbyggerne i Verdal kommune som bor i tettstedet.

Næringsliv

Verdal Industripark på Ørin.

På leiravsetningene ligger noen av de beste jordbruksarealene i Trøndelag, og Verdal er en av de største jordbrukskommunene i fylket, med korndyrking og storfe-, svine- og sauehold. Samlet landbruksareal i kommunen er 1 498 600 dekar. Av skogarealene eier det private Verdalsgodset omkring 60 prosent av kommunens samlede areal, samt at betydelige deler også er statsallmenning. Produktivt skogareal på kommunens hånd er 434 916 dekar. Skogsavvirkningen har i snitt ligget på 23 424 m³ i femårsperioden 2017–2021.

Selv om Verdal er en betydelig jordbrukskommune, er den i dag først og fremst en industrikommune. Verdalsøra har en moderne havn som kan ta imot store, dyptgående skip. I direkte tilknytning til havneområdet er det et industriområde på omtrent 900 dekar. Her ligger blant annet Aker-eide Kværner Verdal, som produserer oljerigger og andre konstruksjoner til oljeindustrien. Verdal Industripark alene omfatter omkring 195 bedrifter med til sammen 3100 ansatte (2022). Industrien omfatter ellers sagbruk, sementfabrikk, mølle, kornsilo og meieri.

Energi

Verdal har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Ulvilla (i drift fra 1989), med en årlig produksjon på 4,32 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Sysselsetting

Befolkningens sysselsetting etter næring i 2020 (tall fra SSB):

• Primærnæringer: 4,4 prosent
• Industri, produksjon, energi: 30,7 prosent
• Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 26,1 prosent
• Offentlig administrasjon, sosialforsikring: 4,6 prosent
• Undervisning: 8,6 prosent
• Helse- og sosialtjenester: 22,6 prosent
• Personlig tjenesteyting: 3,0 prosent

Av innbyggerne var det 2866 som pendlet til annen kommune for arbeid, mens 2166 pendlet fra andre kommuner til Verdal for arbeid.

Samferdsel

Gjennom Verdalsøra går E6 og Nordlandsbanen. Fra Verdalsøra går riksvei 72 opp Inndalen og over til Sverige. Ved vegen ligger De verdalske befestninger.

Kart

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

På Verdalsøra er det meste av kommunens forretnings- og servicevirksomheter samlet.

Verdal har åtte kommunale grunnskoler. Her ligger også Verdal videregående skole og Bakketun folkehøgskole (Normisjon).

Skuespillerutdanningen ved Nord universitet i Verdal er en av tre offentlige teaterhøgskoler i Norge.

Verdal hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Innherred samkommune sammen med Levanger.

Verdal kommune tilsvarer de fire soknene Stiklestad, Vera, Vinne og Vuku i Stiklestad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Verdal til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Verdal

For statistiske formål er Verdal kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 37 grunnkretser:

• Ørmelen: Ørin, Ørmelen 1, Ørmelen 2, Ørmelen 3, Ørmelen 4
• Verdalsøra: Verdalsøra nord, Verdalsøra syd, Verdalsøra øst, Mikvold-Frydenlund, Haug
• Sjøbygda: Ydse, Trones, Sjøbygda, Volhaugen
• Stiklestad: Vist, Forbregd, Stiklestad, Raset, Jermstad, Sør-Leksdal, Nord-Leksdal
• Vinne og Ness: Stamphusmyra-Fætten, Brannan, Berg, Molberg, Vinne, Ness
• Øvre Verdal: Reppe, Vuku, Ulvilla, Volden, Bjartan, Kleppen, Sul, Dillan, Inndal, Levring

Historikk og kultur

Verdals største turistattraksjon er Stiklestad med kirken fra 1100-tallet og Olavsstøtten fra 1805. Her ligger også Stiklestad nasjonale kultursenter og Stiklestad museum. Årlig arrangeres friluftsforestillingen Spelet om Heilag Olav til minne om Slaget på Stiklestad, under olsokfeiringen. Olskjelda, eller Olavskilden ved Sul, er et annet minne om Olav den helliges ferd gjennom dalen. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har nasjonalt ansvar for forvaltningen og formidlingen av den såkalte Olavsarven.

Hellemsmarka er et stort fortidsminneområde, tilrettelagt med kultursti. I Hellemsmarka gravfelt er det registrert 80 gravhauger. Ellers er et stort antall gravhauger påvist i og rundt Stiklestad og Vinne. Ved Haug mener man å ha funnet rester av en 30–35 meter lang høvdinghall. Det eldste spor av mennesker i Verdal er funnet på Hallem; en elghornhakke som er 7000–8000 år gammel.

Verdal har fire menighetskirker: Stiklestad kirke fra 1180 med 400 sitteplasser, Vera kirke (kapell), langkirke i tømmer fra 1899 med 75 sitteplasser, Vinne kirke, åttekantet kirke i tømmer fra 1814 med 180 sitteplasser og Vuku kirke, langkirke i tømmer fra 1654 med 200 sitteplasser. Vuku kirke og Vinne kirke er begge dekorert av den svenske kirkemaleren Erik af Valne.

På Stiklestad befinner seg det katolske St. Olavs kapell, som ble innviet ved 900-års jubileet for slaget på Stiklestad, 29. juli 1930.

Kommunevåpen

Våpenet (godkjent i 1972) har et utbøyd og tilspisset gull kors mot en rød bakgrunn; motivet er hentet fra et antemensale fra cirka 1300. Kommuneblomst/-plante; Tindved.

Navnet. Første ledd er et gammelt navn på Verdalselva, Ver, ‘stille, rolig’.

Eksterne lenker

Litteratur

• Musum, Einar med flere: Verdalsboka : en bygdebok om Verdal, 1930–, 14 bind. Bøkene kan også leses digitalt (Nasjonalbiblioteket).

Kommentarer