akeleieslekta – Store norske leksikon (original) (raw)
Akeleie (Aquilegia vulgaris)
Akeleie (Aquilegia vulgaris).
Akeleie (Aquilegia vulgaris)
Akeleie (Aquilegia vulgaris).
Akeleieslekta er en planteslekt i soleiefamilien med cirka 100 arter flerårige urter.
Faktaboks
Uttale
akelˈeie
av latin ‘vannsamlende’
Aquilegia
Beskrevet av
Beskrivelse
Artene i akeleieslekta er flerårige urter med sammensatte blad. Blomstene er 5-tallige, og kronbladene er poseformede og ender i lange honningsporer som stikker opp mellom begerbladene. Honnigssporene inneholder nektar. Blomsterfargen er oftest blå, men varierer ellers fra rent hvit til blå og rød.
Utbredelse
Artene i akeleieslekta finnes over hele den nordlige halvkule. Den vanligste arten i Norge, akeleie, _A. vulgaris,_er fra gammel tid av forvillet fra klosterhager og naturalisert i berg og urer i Sør-Norge.
Dyrking og bruk
Avkok av akeleie har vært brukt som øyendråper og også mot øreverk. Akeleie-vann har vært nyttet som middel mot epilepsi; et avkok med vin ble drukket ved benbrudd.
Flere av artene og hybrider i akeleislekta dyrkes som prydplanter her i landet.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Ranunculales | soleieordenen |
| Familie | Ranunculaceae | soleiefamilien |
| Slekt | Aquilegia | akeleieslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Aquilegia
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID