akemenider – Store norske leksikon (original) (raw)

Akemenider, herskerslekt i det gamle persiske riket, som eksisterte fra 559 fvt. til 330 fvt. Akemenidene fikk sitt navn etter den legendariske stamfaren Akhaimenes, gammel-persisk Hachámanish, som skal ha levd på 600-tallet fvt.

Faktaboks

Uttale

akemenˈider

Også kjent som

akamenider, persisk hakhamanishiya

Den første kjente herskeren, og grunnleggeren av Perserriket, var Kyros 2 den store som regjerte fra 559–530 fvt. Bakgrunnen hans er omspunnet av myter. Kyros førte sin slektslinje tilbake til Akhaimenes' sønn Teispes gjennom tre slektsledd. Hans sønn Kambyses 2 var den siste av denne linjen.

Den andre linjen begynte med Dareios 1, som også førte sin sidelinje tilbake til Teispes og Akhaimenes, men nå gjennom fire slektsledd.

Hans etterfølgere på tronen var:

• Xerxes 1 (485–465 fvt.)
• Artaxerxes 1 (464–425 fvt.
• Xerxes 2 (424)
• Sogdianus (424)
• Dareios 2 (423–404 fvt.)
• Artaxerxes 2 (404–359 fvt.)
• Ataxerxes 3 ( 358–338 fvt.)
• Arses (337–336 fvt.)
• Dareios 3 (335–330 fvt.) som ble beseiret av Aleksander den store i slaget ved Issos (i dagens Tyrkia) i 330 fvt.