stamfar – Store norske leksikon (original) (raw)
Liudolf (cirka 805–866), som i 852 ble markgreve og i 860 hertug av Sachsen, var stamfar for det tyske dynastiet liudolfingerne. Fra Chronica St. Pantaleonis (1200-tallet). Øverst Liudolf med sine foreldre, under ham sønnen Otto. Paret er Ottos sønn Henrik fuglefanger og hans andre kone Matilda av Ringelheim, og under følger deres etterkommere.
Stamfar er en mann som en slekt eller en person nedstammer fra. Tilsvarende begrep for kvinner er stammor.
I slektsforskning
En stamfar er den først omtalte mannen i en slekt. Han blir dermed den eldste kjente forfaderen, og etter agnatiske prinsipper regnes slekten fra ham i ubrutt mannslinje. I adelsslekter brukes begrepet ofte om den som ble adlet. Stamfar brukes også om den mannen som en gren av slekten stammer fra. Han kalles da stamfar for en slektsgren.
I dag kan slektskap påvises via gentester. Begrepet stamfar kan i disse tilfellene også brukes om den tidligste personen i en gitt slekt som kan påvises med gentest. Imidlertid er det oftest vanskelig å finne den sammenhengende slektslinjen tilbake til fjerne forfedre.
Mytiske stamfedre
Mytiske stamfedre opptrer i myter, sagn og legender. Disse blir fremstilt som stamfedre til en slekt, en stamme, en klan, eller et folk.
Flere konge- og fyrstehus oppererer med mytiske stamfedre. Et godt eksempel er Ynglingeætten som ifølge sagn og sagaer var en svensk og norsk kongeslekt som stammet fra guden Frøy. Her er det konstruert mange, fiktive personer for å få til en sammenheng. Navnet Ynglingeætten kom av at Frøy også ble kalt Yngve.
Et annet eksempel på bruk av en mytisk stamfar er den ungarske adelsslekten Esterhazy, som fører slektslinjen tilbake til Adam. Dette gjøres ved at de kobler seg på Jesu stamtavle slik den er skildret i bibelen.
Et problem er at mange slektsforskere begår ulike typer konstruksjoner for å komme frem til ønskede stamfedre, da gjerne kongelige. Også disse blir da mytiske stamfedre i uetterrettlige slektshistorier.
De bibelske stamfedrene
De bibelske stamfedrene (patriarkene) er viktige personer i Det gamle testamentet/Tanakh som blir regnet som stamfedrene til israelittene og det jødiske folket. De tre bibelske stamfedrene er Abraham, hans sønn Isak og Isaks sønn Jakob. Jakob ble far til tolv sønner. Disse ble ifølge bibeltekstene stamfedre til hver sin stamme i Det gamle Israel.
De bibelske stammødrene er Abrahams kone Sara, Isaks kone Rebekka og Jakobs koner Lea og Rakel.
Innen islam regnes Abraham som det arabiske folkets stamfar, gjennom sønnen Ismael.