allerød-tiden – Store norske leksikon (original) (raw)
Allerød-tiden er en klimaperiode med forholdsvis mildt klima i slutten av siste istid for cirka 14 000–12 800 år siden. I denne perioden trakk innlandsisen over Skandinavia seg raskt tilbake, men rykket frem igjen i den etterfølgende kalde periode som heter yngre dryas.
Faktaboks
Perioden har sitt navn fra et funn ved landsbyen Allerød nord for København i 1897. Der fant geolog og botaniker Nikolaj Hartz blader, frø og kvister fra en relativt varmekrevende flora i et gytjelag som lå mellom leirelag med planterester som viste et mye kaldere klima.
Funn
I Norge ble innsjøsedimenter fra allerød-tiden først funnet på Jæren, men senere langs det meste av Vestlandskysten. Funnene inneholdt pollen av bjørk og vier, noe som tyder på et mildere klima enn i andre perioder av istiden.
På Vestlandet, særlig i områdene rundt Bergen, er det funnet skjell som er C-14-datert til allerød-tiden, men som er innleiret i morene og dermed viser at breen vokste i den etterfølgende yngre dryas-perioden.