amt – Store norske leksikon (original) (raw)

Amt, stift (bispedømmer) og fogderier i Norge i 1750

Amt, stift (bispedømmer) og fogderier i Norge i 1750

AMT FOGDERIER
A Smaalenenes Amt 1 Ide og Marker
B Aggershus Amt 2 Rakkestad, Heggen og Frøland
C Ringerike, Hallingdal, Eger og Buskeruds Amt 3 Moss, Onsø, Tune og Vembe
D Jarlsbergs Grevskab 4 Agger og Follaug
E Laurvigs Grevskab 5 Nedre Romerige
F Bratsberg Amt 6 Øvre Romerige
G Nedenes Amt 7 Hedemarken
H Lister og Mandals Amt 8 Østerdalen, Solør og Oudalen
I Stavanger Amt 9 Gudbrandsdalen
J Bergenhus Amt (1763 delt i Søndre og Nordre Bergenhus Amt.) 10 Hadeland, Land, Toten og Valders
K Romsdals Amt 11 Hallingdal og Ringerige
L Trondhjems Amt 12 Buskerud, Eger, Lier, Røgen og Hurum
M Nordlands Amt 13 Nummedal og Sandsvær
N Vardøhus Amt (etter 1787 Finmarkens Amt) 14 Jarlsberg
15 Laurvig
16 Øvre Telemarken
17 Nedre Telemarken og Bamble
18 Nedenes
19 Raabygdelauget
20 Lister og Mandal
21 Jedderen og Dalerne
22 Ryfylke
23 Søndhord og Hardanger
24 Nordhord og Voss
25 Ytre og Indre Sogn
26 Sønd- og Nordfjord
27 Søndmør
28 Romsdal
29 Nordmør
30 Ørke- og Guldalen
31 Strinde og Selbo
32 Fosen
33 Stør- og Verdal
34 Inderøen
35 Nummedalen
36 Helgeland
37 Salten
38 Lofoten, Vesteraalen og Andenes
39 Senjen og Tromsøen
40 Finmarken

Amt var en administrativ enhet i Norge fra 1662 til 1918 som tilsvarte fylke. Et amt ble styrt av en amtmann eller stiftamtmann. Amtene var inndelt i fogderier.

Faktaboks

Etymologi

tysk amt, ‘embete’, ‘offentlig kontor’

Innføring

Før 1662 ble de lokale embetsdistriktene i Danmark-Norge kalt len. Bestyrerne av lenene, lensherrene, kunne ha en svært selvstendig rolle, og kongen ønsket seg sterkere kontroll med de lokale embetsdistriktene. Da eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660, ble derfor lensherrene erstattet med stiftamtmenn og amtmenn. Stiftamtmennene hadde et overoppsyn med amtmennene og var selv amtmann i stiftamtets hovedamt.

Ved kongelig reskript av 19. februar 1662 ble Norge i inndelt i fire stiftamt – Christiania, Stavanger (fra 1682 Christiansand), Bergen og Trondhjem – og åtte underliggende amt. I 1844 ble Trondhjems stiftamt delt i to da Tromsø stiftamt ble utskilt. De opprinnelig åtte underliggende amtene var fordelt slik at under Christiania stiftamt lå amtene Fredrikstad med Smålenene og Tønsberg med Brunla; under Christiansand stiftamt lå amtene Bratsberg og Stavanger; under Bergen stiftamt lå amtene Halsnøy kloster med Hardanger og Nordlandene; og under Trondhjems stiftamt lå amtene Romsdal og Vardøhus.

Endringer i amtsstrukturen

I enevoldstiden

I den første tiden ble det foretatt en rekke endringer i amtsstrukturen. Amtet Halsnøy kloster og Hardanger ble i 1664 omregulert til fogderiet Søndhordland og Hardanger, og ble underlagt Bergenhus stiftamt. Neste regulering kom i 1671, da Søndmøre fogderi ble overført til Romsdals amt. I 1675 opprettet kongen Nordfjord og Sunnmøre amt, men dette amtet ble allerede i 1680 tilbakeført til Bergenhus stiftamt, og i 1689 ble Sunnmøre nok en gang underlagt Romsdals amt.

Noe nytt innenfor administrasjonen kom til i 1671, da Laurvigen (Larvik) grevskab ble opprettet for Ulrik Frederik Gyldenløve. Grevene fikk en amtmanns myndighet i distriktet. Dette grevskapet omfattet hele det tidligere Brunla len og amt. Tønsberg amt ble i 1673 omdannet til grevskap, men dette grevskapet ble senere inndratt av kongen, og deretter solgt i 1678 til Gyldenløve. I 1683 solgte Gyldenløve grevskapet til feltmarskalk Gustav Wilhelm von Wedel, som i 1684 ble greve, og grevskapet fikk navnet Jarlsberg.

I 1680 ble det opprettet et nytt amt da fogderiene Hallingdal, Eiker og Buskerud ble skilt ut fra Akershus stiftamt og ble et eget amt med navnet Buskerud, oppkalt etter gården med samme navn. Samme år ble Vardøhus amt (Finnmark) lagt under magistraten i Bergen, men bestyrt av amtmannen i Nordlandene. Dette ble ingen varig ordning, og i 1685 ble Vardøhus et eget amt, og amtmannen ble underlagt stiftamtmannen i Trondhjem. Også Nordlandenes amt (Nordland og Troms) ble i 1685 overført fra Bergenhus stiftamt til Trondhjems stiftamt.

Stavanger stiftamt ble i 1682 gitt navnet Christiansand stiftamt, etter at biskop og stiftamtmann ble flyttet fra Stavanger til Kristiansand. Stiftamtet omfattet amtene Agdesiden (Agder), Bratsberg (Telemark) og Stavanger (Rogaland). Agdesiden ble i 1685 delt i to nye amt, Nedenes og Lister og Mandal. Det store Akershus amt ble delt i 1687, da Gudbrandsdalen og Hedemarkens amt ble opprettet. Dette amtet ble i 1694 igjen en del av Akershus amt etter at amtmannen døde. Det kom en ny deling i 1757 da Oplandenes amt (Hedemark og Oppland) ble utskilt fra Akershus amt. Dette store amtet ble i 1781 delt i de to amtene Hedemarken amt og Kristians amt (Oppland).

Bergenhus stiftamt ble i 1783 delt i amtene Nordre Bergenhus (Sogn og Fjordane) og Søndre Bergenhus (Hordaland). I 1787 ble fogderiene Senjen og Tromsø overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus. Dette store amtet fikk da navnet Finmarken. Det store Trondhjems amt ble i 1804 delt i Nordre og Søndre Trondhjems amt, da det ble for mye reising mellom de ulike tingstedene for stiftamtmannen.

Etter 1814

Da Norge i 1814 ble skilt fra Danmark, var det 4 stiftamt (Christiania, Christiansand, Bergenhus og Trondhjem) og 17 amt i riket. Stiftamtmannen i Christiansand var også amtmann i Lister og Mandals amt. Stiftamtmannen i Bergenhus var amtmann i Søndre Bergenhus amt, og stiftamtmannen i Trondhjem var amtmann i Søndre Trondhjems amt.

Stiftamtmennene hadde et overoppsyn med amtmennene i de underliggende amtene, men denne funksjonen bortfalt etter hvert, selv om stiftamtmannen fortsatt hadde høyere rang enn amtmannen. Etter at adelsloven ble vedtatt i 1821, ble grevskapene Jarlsberg og Laurvig slått sammen til Jarlsberg og Larviks amt.

I 1831 ble byen Bergen et eget byamt, utskilt fra Søndre Bergenhus amt. Et nytt byamt oppsto i 1842 da Christiania (Oslo) ble skilt ut fra Akershus amt. Finmarkens amt ble delt i 1844 da Tromsø amt (Troms) ble opprettet. Amtmannen i Tromsø ble da stiftamtmann i Tromsø og Finmarkens amter.

Hedemarkens og Christians amt ble i 1864 gjort til stiftamt etter at Hamar på nytt ble bispesete. Amtmannen i Hedemarkens amt ble deretter stiftamtmann. I 1907 fikk Bergen byamt og Søndre Bergenhus felles amtmann, men distriktet bestod fremdeles av to amt.

Amt blir til fylker

Navnet amt bortfalt etter lovvedtak i 1918, da nynorskfolket fikk gjennomført en endring og amtene ble til fylker. Samtidig ble stift endret til bispedømme, og tittelen stiftamtmann bortfalt. Endringen trådte i kraft fra 1. januar 1919.

Smaalenens amt fikk navnet Østfold fylke, Kristians amt fikk navnet Oppland fylke, Jarlsberg og Larviks amt ble til Vestfold fylke, Bratsberg amt ble til Telemark fylke, Nedenes amt fikk navnet Aust-Agder fylke, Lister og Mandals amt ble til Vest-Agder fylke, Stavanger amt ble til Rogaland fylke, Søndre Bergenhus amt ble Hordaland fylke, Nordre Bergenhus amt ble Sogn og Fjordane fylke, Romsdals amt ble Møre og Romsdal fylke, Søndre Trondhjems amt ble Sør-Trøndelag fylke, Nordre Trondhjems amt ble Nord-Trøndelag fylke og Tromsø amt ble Troms fylke. Akershus, Hedemarkens, Buskeruds, Bergens, Nordlands og Finmarkens amt beholdt sine gamle navn, men med modernisert skriveform. Ved navneendring i 1924 ble Christiania amt til Oslo fylke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer