artisjokk – Store norske leksikon (original) (raw)

Artiskokk. Den nederste delen av de kjøttfulle bladene spises. Artiskokkbunnen («artiskokkhjertet») synes på snittet.

Artisjokk er en plante som hører til kurvplantefamilien. Det er en kulturplante som dyrkes i stor skala i tempererte og subtropiske områder, spesielt i middelhavslandene. Det finnes lilla og grønne typer. Blomsterknoppen benyttes som grønnsak. Den tilberedes ved koking, steking eller sylting. Dagens kultursorter er framavlet fra den viltvoksende arten kardon.

Faktaboks

Også kjent som

alcachofa (spansk), carciofo (italiensk)

Vitenskapelig navn

Cynara cardunculus var. scolymus

Beskrevet av

Carl von Linné

Årlig global produksjon

1,5 millioner tonn (2021)

Beskrivelse

Cynara scolymus

Cynara scolymus, artisjokk. Foto fra: Botanisk hage, Århus, Danmark

Artisjokkplanten er en flerårig tistellignende urt. Den blir 1–2 meter høy. Bladene er store opptil 80 cm lange med lange, grovflikete, tornete blad. Blomsterstandene er kraftige med blåfiolette rørkroner og dekket av store grågrønne kurvdekkblad. Kurvdekkbladene og blomsterbunnen er tykke og kjøttfulle og brukes som grønnsak.

Varianter

Det finnes flere varianter og kultivarer, der blomsterstandene varierer i størrelse, form og farge, fra små og spisse til store og runde, og fra grønne til fiolette.

Mini- eller babyartisjokk en mindre variant av vanlig artisjokk.

Kardon eller vill artisjokk (C. cardunculus) er også populær i Sør-Europa. Blomstene er mindre, men på disse er det vanligvis stilken som benyttes. Stilkene blir sanket fra viltvoksende planter.

Anvendelse

Det er blomsterknoppen som benyttes som grønnsak, den består egentlig av en stort antall blomster som sitter på en blomsterbunn. Både blomsterbunnen og de ytre tykke kurvdekkbladene, som har en kjøttfull del nederst, kan spises, men det er selve blomsterbunnen, artisjokkhjertet, som regnes som en delikatesse.

Smak

Smaken er mild og litt nøtteaktig, og konsistensen er myk.

Tilbereding

Artisjokker kan serveres lettkokte, kalde eller varme, gjerne med smør, dressing eller saus. De kan bakes med eller uten fyll, frityrstekes eller serveres i salater. Artisjokker er også å få kjøpt hermetisert, sursyltet eller nedlagt i olje.

Også stilkene kan benyttes som grønnsak. Det ytterste, trevlete laget må da fjernes og stilkene trenger litt lenger koketid.

Dyrking

Global produksjon av artisjokk, 1961-2021

tidspunkt
1961	855442
1962	762372
1963	708759
1964	945747
1965	1063352
1966	1093257
1967	1127804
1968	1053363
1969	1126999
1970	1276057
1971	1368640
1972	1403474
1973	1368111
1974	1397116
1975	1280066
1976	1245582
1977	1155025
1978	1335607
1979	1090391
1980	1254405
1981	1164973
1982	1184349
1983	1119356
1984	1142460
1985	1016894
1986	1189494
1987	1130040
1988	1268859
1989	1348239
1990	1333471
1991	1328720.01
1992	1249380.08
1993	1170458.7
1994	1207992.8
1995	1161778.77
1996	1136215.41
1997	1254855.26
1998	1247457.73
1999	1238238.77
2000	1322123.45
2001	1247889.87
2002	1264268.98
2003	1261552.93
2004	1348058.98
2005	1258847.77
2006	1394853.39
2007	1466483.75
2008	1462275.23
2009	1481362.62
2010	1433378.21
2011	1476939.21
2012	1556551.41
2013	1549827.53
2014	1512560.1
2015	1388583.89
2016	1343108.23
2017	1587930.94
2018	1556661.84
2019	1503259.65
2020	1438701.28
2021	1470332.21

Kilde:FAOSTAT

Den dyrkes i stor skala i tempererte og subtropiske områder, spesielt i middelhavslandene. Vanlig dyrket så langt nord som i Skåne, i Norge har den vært dyrket i gamle herskapshager.

Næringsinnhold

Artisjokk inneholder ca 0,2 gram fett, 1,3 gram karbohydrater, 5 gram kostfiber, 2,8 gram protein, 0,1 gram salt, 68 mikrogram folat, 360 milligram kalium og 28 kilokalorier tilført energi per 100 g spiselig vare. Den inneholder dessuten bitterstoffet cynarin. Noe av de 5 gram kostfiber per 100 gram er inulin, som kan gi gass i magen om man ikke er tilvendt å spise det.

Historie

Artisjokk har vært en viktig kulturplante helt siden oldtiden. Ifølge Plinius den eldre (23–79 e.Kr.) skulle artisjokk styrke magen og få håret å gro.

Les mer i Store norske leksikon

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Plantae	planteriket
Rekke	Magnoliophyta	blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter
Klasse	Eudicots	tofrøbladete planter
Orden	Asterales	kurvplanteordenen, korgplanteordenen
Familie	Asteraceae	kurvplantefamilien, korgplantefamilien
Slekt	Cynara
Art	Cynara cardunculus	artisjokk