grønnsaker – Store norske leksikon (original) (raw)

grønnsaker

Grønnsaker, her i form av auberginer, gulrøtter, reddiker og persillerot.

Gulrøtter er en av de vanligste grønnsakene i norske kosthold.

Blomkål. Brassica oleracea.

Tomater

Ulike typer dyrket løk: 1) Rød, gul og hvit kepaløk med rund fasong.

Grønnsaker er planter eller deler av planter som spises av mennesker. Grønnsaker kan være grønne blader (som salat), røtter (som gulrot), umodne frukter (som agurk) eller modne frukter (som tomat).

Faktaboks

Også kjent som

kjøkkenvekster

I verden fins flere tusen ulike arter som anvendes som grønnsaker. Mange av disse er lokale spesialiteter som plantedeler fra ville planter som samles inn og brukes lokalt. Også sopp, og alger som tang og tare eller skudd fra trelignende planter, som bambus-skudd, omtales som grønnsaker.

I Norge regner vi at rundt 75 slags grønnsaker kan dyrkes ute. I tillegg kommer viltvoksende arter og det vi kan dyrke innomhus.

Næringsinnhold og forbruk

Grønnsaker bidrar med en rekke viktige næringsstoffer som vitaminer og mineralstoffer. De er gode kilder til A-vitamin, C-vitamin, E-vitamin og folat. Mange grønnsaker inneholder også betydelige mengder jern og sink.

Kostholdsrådene anbefaler et større inntak av grønnsaker. Vi spiser også mer grønnsaker i dag enn vi gjorde for 50 år siden. Forbruket av grønnsaker i Norge er på cirka 80 kilogram per person per år. De fem mest spiste grønnsakene i Norge er gulrot, tomat, løk, salat og kål.

Rundt 44 prosent av grønnsakene i det norske kostholdet er norskproduserte. Grønnsaker dyrkes først og fremst for salg som ferskvarer, men noe går også som råvare til næringsmiddelindustrien (frysing, hermetisering).

Klassifisering

Det skilles gjerne mellom grønnsaker, frukt og bær, men uten at dette nødvendigvis samsvarer helt med den botaniske betegnelsen på det produktet som spises. En grønnsak (som tomat), i motsetning til en frukt (som eple), kan spises med tilsats av salt. En grønnsak kan være søt, men sjelden så søt som en frukt.

Grønnsakene kan deles inn etter typen produkt som anvendes:

Like hensiktsmessig er det å dele dem inn etter botanisk familie:

Vekstrytme

Mange grønnsakplanter er fra naturens side toårige. Det vil si at de trenger to år fra frøet spirer til de produserer nye frø. Men hos grønnsakene er vi sjelden ute etter frøene, men heller produktene hvor planten samler på seg opplagsnæring (kål, rotgrønnsaker, løk). Arter hvor blomsterstand, frukt eller frø blir brukt, er oftest ettårige (agurk, blomkål, bønne, ert). Flerårige arter kan også anvendes som grønnsaker, som blant annet rabarbra (hvor bladstilkene brukes), asparges (unge skudd).

Tidlig-grønnsaker

Grønnsaker kan også grupperes i tidlig-grønnsaker og lager-grønnsaker, avhengig av tiden for innhøsting. Prisen på grønnsaker er høy om våren og på forsommeren. Derfor satser mange på å høste grønnsakene når prisen er høy. For enkelte grønnsakslag høstes det derfor før produktet oppnår full avling. Produktet pakkes og selges for eksempel som bunt-gulrot med bladene på, eller som bunta løk eller purre.

Dyrking

Dyrking av grønnsaker skjer oftest ute på jordet (på friland) eller i hager, veksthus eller andre former for kontrollert klima. Den nyeste måten å dyrke på er under kontrollerte forhold med LED-lys og uten jord i containere eller industrihaller. Her får plantene næringen tilført via vannet og dyrkingen kan skje i flere etasjer. Det er særlig bladgrønnsaker som dyrkes på denne måten. Høstingen kan skje kontinuerlig året rundt og med kort vei fra produksjon til distribusjon.

På friland dyrkes de arter og sorter som kan tåle vårt tempererte klima, som kål, purre, gulrot og løk. Mer varmekrevende grønnsaker som tomat, agurk og paprika, blir dyrket i veksthus. Veksttiden for mange av arter forlenges ved at plantene får et oppal i veksthus før de plantes ut på friland. Bruk av solfangere av plastfolie eller fiberduk har også utvidet dyrkingsområdet for varmekrevende vekster, men tjener i første rekke til å drive kulturene frem til tidlig høsting. Dyrking av grønnsaker er en intensiv produksjon som krever mye arbeid. Dette skyldes delvis forkulturen (i veksthus), delvis at det er mye stell i vekstsesongen (gjødsling, vanning, ugrasregulering) og delvis at høsting og lagring ofte må gjøres manuelt eller delvis manuelt. Avlingen kan variere mye fra år til år.

Kommersiell grønnsakdyrking er sterkt konsentrert til bestemte distrikter: de ytre bygdene i Østfold, de beste jordbruksbygdene omkring Mjøsa, Lier, kystkommunene fra Borre til Larvik, bygdene ved Arendal og Grimstad, Jæren, og Frosta og Levanger-området. Det fins produsenter i Nord Norge eller på Vestlandet som satser mer på lokale leveranser.

Grønnsakslag

Tabellen viser de viktigste grønnsaker listet alfabetisk etter norsk navn. Vitenskapelige navn, anvendte plantedeler og hvordan grønnsakene brukes er også angitt.

Norsk navn Vitenskapelig navn Anvendt del Bruk
Agurk Cucumis sativus Frukter Frisk, syltet
Artisjokk Cynara scolymus Blomsterstand Kokt
Asparges Asparagus officinalis Skudd Kokt
Aubergine Solanum melongena Frukter Kokt, stekt
Bladbete (Mangold) Beta vulgaris var. vulgaris Blad, bladstilk Frisk, kokt
Blomkål Brassica oleracea var. botrytis Blomsterstand Frisk, kokt
Brokkoli B.o. var. italica Blomsterstand Frisk, kokt
Bønnevikke (hestebønne) Vicia faba Frø Kokt
Fennikel _Foeniculum vulgare_s Bladslire Frisk, kokt
Gresskar Curcurbita pepo Frukter Kokt, syltet
Gressløk Allium schoenoprasum Blad Frisk, kokt, stekt
Grønnkål B.o. var. acephala Blad (hode) Kokt
Gulrot Daucus carota Rot Frisk, kokt
Hagebønne Phaseolus vulgaris Belger Kokt
Hageert Pisum sativum Belger/frø Frisk, kokt
Hvitkål B.o. var. capitata Blad (hode) Kokt
Jordskokk Helianthus tuberosus Rotknoller Kokt
Kepaløk Allium cepa Bladslirer (løk) Frisk, kokt, stekt
Kinakål Brassica pekinensis Blad (hode) Frisk, kokt
Knollselleri Apium graveolens var. rapaceum Rotknoll, blad Frisk, kokt
Knutekål B.o. var. gongylodes Rotknoll Frisk, kokt
Kruspersille Petroselinum crispum ssp. crispum Blad Frisk
Kålrot Brassica napus var. rapifera Rotknoll Frisk, kokt
Mais (Sukkermais) Zea mays var. saccharata Umodne frø (kolber) Kokt
Melon Cucumis melo Frukt Frisk
Nepe _Brassica rapa_s sp. rapa Rotknoll Frisk, kokt
New Zealandsk spinat Tetragonia tetragonioides Blad Kokt
Paprika Capsicum annuum Frukt Frisk, kokt
Pastinakk Pastinaca sativa Rot Kokt
Portulakk Portulaca oleracea Blad, stengel Frisk, kokt, syltet
Prydbønne Phaseolus coccineus Belger Kokt
Purre Allium porrum Blad, bladslirer Frisk, kokt
Rabarbra Rheum rhaponticum Bladstilker Frisk, kokt
Reddik Raphanus sativus Rot Frisk, kokt
Rosenkål B.o. var. gemmifera Blad (hode) Kokt
Rotpersille Petroselinum crispum ssp. radicosum Rot Kokt
Rødkål B.o. var. capitata Blad (hode) Friskt, kokt
Rødbete Beta. vulgaris var. conditiva Rot Kokt, syltet
Salat Lactuca sativa var. capitata Blad (hode) Frisk
Savoykål B.o. var. sabauda Blad (hode) Friskt, kokt
Sikorisalat Cichorium intybus var. foliosum Blad (hode) Frisk
Sjalottløk Allium cepa var. ascalonium Bladslirer (løk) Frisk, kokt, stekt
Stilkkål (Paak Choi) Brassica chinensis Blad, stilk Frisk, stekt, kokt
Stilkselleri Apium graveolens var. dulce Stilk Frisk, kokt
Skorsonerrot Scorzonera hispanica Rot Kokt
Spinat Spinacia oleracea Blad Kokt
Tomat Lycopersicon esculentum Frukt Frisk, kokt, stekt
Vinterreddik Raphanus sativus var. niger Rot Frisk, kokt
Vannmelon Citrullus lanatus Frukt Frisk

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer