béchamel – Store norske leksikon (original) (raw)

Béchamel er en lett krydret hvit saus og ifølge Georges Auguste Escoffier en av grunnsausene i det franske kjøkken. Tradisjonelt lages den av smaksatt melk som kokes opp med en roux, eller jevning (like mengder mel og smør). Liknende sauser finnes igjen i italienske retter som lasagne, moussaka fra Hellas og den norske klassikeren fiskeboller i hvit saus. Ofte brukes smakstilsettinger som malt muskatnøtt, laurbærblad, persille og sjalottløk.

Faktaboks

Det er vanlig å gi æren for sausen til marki Louis de Béchameil, som var hovmester ved Ludvig 14s hoff. Første gang sausen nevnes ved sitt navn i skriftlige kilder er i 1733 i Modern Cook av Vincent La Chapelle, da som tilbehør til piggvar. Ifølge det klassiske franske kulinariske leksikonet Larousse Gastronomique var den opprinnelige béchamelsausen en velouté (lys jevning tilsatt lys kraft) som ble avrundet med fløte.